Tirsdag var det duket for rulletrening enebakk rundt med klubben. Har aldri sykla i rulle før jeg, så jeg fikk en gjennomgang med penn og papir av NP dagen før, og en låneracer. Vi var vel 7 stk som starta fra Skedsmohallen og sykla rolig bort til Marikollen hvor vi satte rulla igang. Tja, hva skal jeg si? Høyt tempo, høy puls, mye å tenke på og huske på, men jeg klarte da å henge på og gjøre jobben min.. til en viss grad. Jeg syntes det var et sant pes mesteparten av tiden. Det var vel kun i en 5-10 minutter på flata i medvind gjennom Ytre Enebakk at jeg følte det funka skikkelig, ellers var det bare blodslit. Fra Skullerud og tilbake til Skedsmohallen var jeg egentlig ganske ferdig, jeg hadde slitt meg ut i rulla.. og gruet jeg meg ikke til rittet fra før så gjør jeg det hvertfall nå. Nå er det sikkert hemmelig hva klubben satser på som ritt-sluttid, men jeg kommer aldri til å klare å henge på hele veien rundt. Shit. Jaja.. det får gå som det går. Prestasjonsangst.no!!
Snittfart på 31,2 som er ny rekk for mitt vedkommende og en snittpuls på 82%. GPS-logg her.
Onsdag skulle vi egentligha hviledag, NP og jeg, men slikledes gikk det ikke. Anders lurte på om ikke vi ville være med på rolig tur sammen med han og formann litt utpå dagen, så da ble det sånn. Startet på Oppaker og fikk oss en runde på 8,7 mil over en liten topp utover kveldinga. Snittpuls 129, snittfart 29 km/t. GPS-logg her. Så var det hjem å sette tøyet til vask, spise, henge opp tøy og skynde seg å sove, for på torsdag ble det langtur sammen med Eidsvoll sykkelklubb, med nesten tørr padding.
Og langtur kan man si at det ble, men rolig kan jeg vel ikke påstå at det ble. Nå har jeg en tendens til å falle ifra da, noe som jo er å skyte seg selv i foten i en sånn setting, for da sliter jeg meg ut ved å hele tiden ta igjen feltet. Men jeg klarte meg da bra ganske lenge. Det går som regel greit å henge på oppover, men nedover derimot..
Vi skulle være med Eidsvoll på trening denne dagen. De var kjempemange som møtte opp, kanskje 50, og delte seg i 3 nivå-grupper. Vi måtte jo seff bli med den raskeste gruppa. Vi var ca 16 i feltet, 6 reapersere og resten Eidsvollere. Jeg eneste jenta.
Jeg var totalt uforberedt på ruta denne dagen og var ikke klar over antall høydemeter. For hver bakke så håpet jeg at det var den siste, og skuffelsen var stor da det kom nye bakker hele tiden, nye uendelig lange bakker. Men jeg hang på, flink var jeg, helt frem til Lygna, rett etter den høyetse bakketoppen, etter ca litt over 5 mil.
Motivasjonen knakk enda litt da jeg fikk vite at vi da, på Lygna, ikke var halvveis engang. Og at det var enda flere bakker. Men det er jo egentlig ikke oppoverbakkene som er værst. Det er i nedoverbakkene jeg sliter. Det er i nedoverbakkene feltet forsvinner fra meg og det blir en helvetes kamp med å ta dem igjen igjen. Sliter meg jo helt ut. Og når jeg endelig hadde tatt dem igjen, kom en ny motbakke. Hang såvidt på oppover for så å miste dem igjen i neste nedoverbakke. Fader altså. Jeg fikk et aldri så lite sammenbrudd i en av nedoverbakkene, da alt var dritt, folk skulle hjelpe meg, dirigere meg, dytte meg, asfalten var ru, hullete og generelt dritdårlig, jeg lå flere hundre meter bak feltet, jeg hatet sykling, jeg hadde vondt i henda, jeg hatet verden, og jeg som liksom skulle hente den nye raceren min senere den dagen? BRENN!! Takke meg til røtter og gjørme langt inni skauen!
Feltet venta på frafallet på Maura. Da var det 2 som hadde falt ifra og 2 hjelpere som omsider ble del av feltet igjen. Vi ble IKKE med over Minneåsen en gang til, men valgte strake veien til bilen. Da var jeg sliten. Jeg ville hjem. Jeg hadde ønsket meg hjem siste 5 milene. Jeg var veldig fornøyd. Veldig ferdig. Mulig jeg hadde en litt dårlig dag. Mulig det hadde blitt en bedre dag om jeg hadde vært forberedt på ruta og høydemeterne. Jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle sykle den runden igjen, aldri skulle jeg sykle med Eidsvoll igjen. Meeen.. folk føder jo gjerne på nytt.. så man skal aldri si aldri.
12 mil ble det sammen med Eidsvoll. 1500 høydemeter. Snittfart på 27,6. Snittpuls 142. MAx fart på 62,0 km/t som er ny rekk for meg. Juhu. Men allikevel ble jeg kjørt ifra. GPS-logg her.
Så det ble jo til at vi henta nye raceren min da, som vi hadde purret på og venta lenge på. Nesten motvillig hentet jeg den faktisk. Nesten så jeg ikke smilte da jeg så den for første gang. Men bare nesten. For den var jo innmari fin da. Lekkert med hvit styreteip. Nye vennen min. Velkommen hjem, Vinnie.
Jeg har faktisk ikke prøvd den enda. Skulle egentlig på tur i dag, men forsov oss litt, pluss at vi hadde litt vondt i viljen, så det ble sove- og restitusjonsdag i dag isteden. Det er lov. I tillegg til at jeg har blitt forkjøla da. Det passer jo fint, nå like før Enebakk Rundt! Sitter her og kjenner på en hals som bare blir værre og værre. :( Så nå gjelder det å bli frisk før søndag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar