Jeg ville ha sol og jeg ville ha havutsikt og gjerne litt strand, så jeg planla en tur langsetter Mosseveien og ned til Ingjerstrand. Vel, nå kan man ikke planlegge været, så vi fikk jo langtifra noe sol. Heller regn og motvind, men plussgrader da hvertfall. Man kan ikke planlegge humøret sitt heller, og mitt humør denne dagen startet som en god match til været i grunn. Vi snakker pottesur. Som i skikkelig potte sur. Kjøpte meg en Smil i håp om at den ville hjelpe, men det var nyttesløst. Så spiste jeg den, men var fortsatt like muggen. Nils-Petter turte ikke å snakke til meg første halvtimen eller så og holdt seg heller klok av skade ti meter foran.
Det gikk litt trått i starten, grunnet en blanding av sure bein fra slalåmbakken dagen før og humøret og motvinden fra helvete, men det kom seg etterhvert.
Jeg har jo kjørt langs Mosseveien utallige ganger med bil, men jeg har aldri beveget meg på fortauet der og titta ned over kanten. Masse fine hus og plasser og strender. Vi stoppa på den første stranda vi kom til og tok en liten rast. Litt kyst hjelper jo alltid på humøret, litt sjølukt og bølgesus. Og litt mat.
Etter at veien tok av fra kysten så vi et skilt inn til Fiskevollbukta på grusvei. Jeg har muligens klart å så en liten spire av oppdagelsesturinteresse hos Nils-Petter, eller så følte han vel at han ikke hadde noe særlig valg, men han var ihvertfall positivt innstilt til å ta turen inn der for å se hvor vi havna hen.
Og vi havna på en kjempefin grusvei langsetter kysten omringet av kystbeplantning og svaberg, som førte oss til Hvervenbukta. Her har jeg vært flere ganger før. Hit hender det jeg drar på sommeren for å finne meg min egen lille flekk med gress mellom svabergene og slikke litt sol og høre på bølgene. Jeg har pleid å kalle denne stranda for Ingjerstrand, men det viste seg å være totalt feil. Ingjertrand er jo mye lenger bort. Så da må vi jo selvfølgelig sykle dit.
Hvervenbukta. For lengst blid igjen.
Og plutselig er jeg på Ingjerstrand for aller første gang i mitt liv. I slutten av november. Sykla på stranda og reddet en sjøstjerne, først fra den sikre påkjøringsdøden, og så fra den sikre uttørkingsdøden. Nå er jeg usikker på om den ikke allerede var død, men jeg gjorde nå hvertfall en heltemodig innsats for denne vesle skapningen.
Noen som vet hva det en gang i tiden ar stått her? Er en vannkilde like under.
Ingjerstrand
Sykla om Hauketo, Klemetsrud og Skullerud på vei hjem. Ble en fin runde det. Veldig fornøyd. Over 6 mil og en snittpuls på 112, og masse nye turminner.
Veldig støl i beina nå, rompe, lår og legger, så nå blir det godt med en hviledag.