Kan jo kjapt nevne siste uka, bare for å få den loggført, sånn for ordens skyld. Tirsdag ble det rundt 6 mil "rolig"tur med Jan-Tore, Arne og Hagemann. Det starta jo rolig og fint men jeg syntes da det gikk fortere og fortere i bakkene. Onsdag terrengsykling i Østmarka med Jan-Tore. Det ble en fin runde og lenge siden jeg har vært på de stiene. Gassa på skikkelig. Moro. Torsdag ble jeg med Monica og Michelle på tur over Minneåsen. 5 mil totalt og tok det superduperrolig, for skulle jo spare beina før rittet lørdag. Trivelig å sykle med bare jenter for en gang skyld. Så ble det total hvile fredag. Syntes da det var en grei rittoppladning.
Så var det lørdag og Vestmarkrittet. Nok en gang syntes jeg det gikk crap. Får liksom aldri til vestmarkrittet. Eller får jeg til terrengritt i det hele tatt? Synes jeg klarer meg relativt greit i selve terrenget, men det går stort sett i lusefart på grusen. Klarer aldri å henge på hjul slik som jeg gjør på raceren. Hang på bittelitt i dag ved ulike anledninger, men så fort det går oppover så klarer jeg ikke. Og jeg lurer på hvorfor det er sånn. For det virker jo som om alle andre får det til. Hadde jeg ikke klart meg passeilg greit på landevei hadde jeg slått meg til ro med dette, men synes det er rart at det skal være så stor forskjell. Da kan det vel ikke være bare meg det står på. Kan det stå på utstyret? La meg ta en liten status-sjekk på Godeste Gary:
1. Veier 12,4 kg med halvfull flaske på.
2. Kast i bremseskiva bak så den subber i klossen
3. Det piper i forbremsen så jeg sykler gjerne med bremsehendelen litt inne for da blir lyden borte
4. Kast i bakhjulet av ukjent årsak. Alle eiker intakte
5. Knirk i setepinnen
6. Girspakene butter i hverandre
7. Sykler alltid med dempegaffel åpen
8. Kjører på Maxxis Ardent 2.25 foran og bak. Helt konge på sti synes jeg, men mistenker at de har litt stor rullemotstand.
9. Har gjerne 20 eller mindre PSI i dekkene (spanderte dog på meg nesten 30 i dag)
Det kan hende at denne sammensetningen gjør meg til en sinke på grus. Jeg håper nesten det.
Jeg hang på første gruppa i pulje 7 ganske lenge, helt til det begynte å bli fryktelig bratt opp mot Solli gård. Veldig fornøyd med at dette partiet kom så raskt i rittet, for den bakken er uendelig tung. Etter det begynte grusen og så var jo jeg en lost case. Sykla mye for meg selv for å si det sånn. Synes jeg klarte meg greit i terrenget, men ble jo sliten mot slutten, og det var noen grusomme kneiker på slutten. Her ble det litt gåing, og jeg ble enda mer uvenn med skoa. Faders drittsko.
Synes det var no rart med forhjulet mitt også. Noe føltes galt. Men tenkte det bare var startnummeret som dirra og slo mot slangene. Oppdaget da jeg var kommet hjem at forhjulet var løst. Jeg kan ikke huske å ha løsna på det. Er det noe som driver og løsner av seg selv da? Tydeligvis. Eller så er det noen som vil meg meget vondt. Men det var hvertfall godt at jeg ikke mista det i en av de steinfylte partiene, eller i det hele tatt. Note to self der. Sjekk at hjula er på før start.
Sa til meg selv at jeg skulle være fornøyd med en sluttid på 2.30 eller raskere. Rullet i mål på 2.33. Ikke ille det utifra målet. Havnet på en 4. plass i klassen. Ingenting å grine av det heller. Men er fortsatt ikke fornøyd. I forhold til tiden i fjor burde det ha gått bedre i år, for i fjor syntes jeg det gikk supercrap. Brukte 5-6 lenger tid i år, men rittet er også lenger. Det sies at det er 10 minutter lenger, men 10 minutter for hvem? De raskeste? Er nok enda lenger på mitt nivå velger jeg å tro. Så jeg sykla jo fortere i år enn i fjor, men allikevel. Syntes jo det gikk bra i år selv om jeg nesten ikke klarte å få noe drahjelp. Syntes jeg ga så mye, og syntes jeg kjørte fort nedover hvertfall. Jeg må bli raskere på grusen!
Logg
Eva Sofie sykla sitt aller første ritt i dag. I klassen 6-9 år. Tok det med knusende ro. Falt aldri, selv om det var litt ulendt terreng enkelte steder, men hjalp opp de som gjorde det. Og fikk medalje i mål. Hun hadde det kjempegøy og ville sykle mer ritt. Stolt!! <3
Noen bilder i fra dagen:
Mor og datter klare for ritt!
Litt peptalk fra mor
Mye rart man skal forholde seg til når man debuterer som rittsyklist!
Så er det mor sin tur.
Fotografert forfra og glant på bakfra..
Klar!
På første rad i slusa
Kjekt å slippe å klikke inn før startskuddet går
Og vi er igang!
Sees på den andre siden
Tatt av fotograf langs løypa. Heldig med den.
.JPG)
På vei mot mål!
2 barn som lurer på hvorfor jeg ikke er så gjørmete som jeg pleier å være
