Hipp hurra for Vinnie!!

Var på tur i går, med Einar, Jon Rune og NP, men det er det ingen som kommer til å tro på, bortsett fra de tre, for jeg har hverken bilder eller logg fra turen. Fant jo fader ikke GPS-en min, så jeg måtte sykle i blinde, både når det gjalt fart og puls og alt. Føler litt som om turen ikke telte i det hele tatt, siden det ikke finnes spor av den. Men det var en fin tur. I sola. Deilige sola. Og etter en vinter på spinningsykkelen i strikt sone 1 var det nesten litt godt å være pulsblind og bare tråkke på, selv om det egentlig skulle være en rolig tur da. 56 km ble det. Akkurat passe. Vet ikke helt hvor vi var, men Kløfta, Ullensaker, Jessheim, Borgen og omegn hvertfall. Masse fin landevei-vei. Pungterte 100 meter fra bilen. Snakk om flaks.

(GPS er forresten funnet. Den lå fint plassert oppi skuffen med teip og gavebånd. Noen har vært litt vel ivrig med helgeryddinga.. )

Så i dag har jeg fått på nytt dekk og ny slange og fått skifta alle bremseklosser. Det siste måtte jeg gjøre selv da.. Og sykkelen er klar for ritt i morra. Flasker er fylt, magen er fylt, startnummer henta og putta i bagen, legger barbert og HJELMEN plassert uforglemmelig (nei, ikke på hodet..).

Veldig veldig spent på i morra!! Veldig fornøyd med værmeldinga! Og jeg burde da hvertfall klare å perse fra i fjor!

Apropos Enebakk Rundt i fjor. Det var jo selveste jomfruturen til raceren min. Så den er jo ett år nå! <3

Ymse

Hadde fri på mandag, så da måtte jeg ut. Rolig langtur. I øs pøs regnvær. Vi LEKER jo ikke mosjonist. Tenkte først å få oss en runde gjennom Enebakk, men pga ganske lang dørstokkmil, ganske få grader og ganske hyppig regn så ble det en noe kortere tur. Så at Karina hadde lagt ut en runde i Nittedal på ca 4 mil. Så da bestemte vi oss for å prøve den, som heretter går under navnet Karina-runden.

Og det var en fin runde det. Kjørte den mot klokka. Etter kirka var det som å sykle på en asfaltert skogsbilvei. Kjempeherlig! En del kupert, men det var bare gøy. 58 km, og det var passe. Våt inn til skinnet.

Tirsdag var det første rittet i UCK-karusellen, og klubben stilte vel med 18 stk eller noe! Utrolig bra! Jeg og NP fikk dessverre hverken sett på eller sykla, men hørte samtlige gjorde en knallinnsats!! Go Reapers! Og jeg er nesten glad jeg ikke var med for gutta hadde kjørt svinfort. 39 i snitt...

Onsdag fikk jeg disp til å ta meg en tur på hjul etter middag. Jeg ville ut i skauen og få meg en runde med naturlig intervall. Tråkke på litt over stokk og stein og ha det litt gøy i nedkjøringene. Jeg starter ikke med mtb-treninger med klubben før neste uke, men så tenkte jeg at folk kunne jo være med meg på tur i dag for det. Så jeg fikk med meg 4 stk. Arne, Andre, Mats og Tony. Og de ble med meg en runde i Gjelleråsenmarka. Vått og gjørmete. Sleipt og glatt. Men de var flinke. Vi hadde et ganske rolig tempo, selv om pulsen tidvis var høy. Må jo tråkke på litt for å komme seg fremover og oppover og over hindringer og gjennom gjørme. Man får ikke noe gratis i terrengsykling! Men vi kom oss igjennom før det ble mørkt. Det var jo krevende terreng, men det er jo i sånt terreng man får prøvd ferdighetene sine, også blir man jo flinkere og tøffere for hver gang. Man klarer bittelitt mer hver eneste gang! Det er det som er morro med terrengsykling. Det var noen øyeblikk der jeg trodde at dette ble for mye for dem, når de begynte å spørre om det var langt igjen og jeg ikke turte å si vi ikke var halvveis engang. Og når de begynte å fable om å ta asfalten fra Lauhaugmoen. Eller når vi endelig var ute på noe som liknet grusvei, og jeg hørte skuffelsen i det jeg, etter bare noen meter med go'grus, vrengte av på ny sti. Jeg tenkte at nå har jeg skremt dem skikkelig, og nå vil dem aldri mer være med meg på tur. Heldigvis var dette ingen offisiell klubbtrening. Var jo bare dem som var med meg på tur. Men jeg fikk meg hvertfall en liten pekepinn. Mer grus, mindre sti. Selv synes jeg rene grusturer er dørgende kjedelig, så jeg håper folk synes sti fortsatt er litt gøy. Har masse fine ruter i Østmarka på lager. Oi, det gleder jeg meg til! Fikk frem gliset når det begynte å gå nedover mot slutten. De siste nedkjøringene er utrolig gøyale og disse er verdt hele turen med alle de dumme oppoverbakkene. Veldig veldig gøy, og jeg tror de andre var enig, selv om det gikk litt ut over bremseklossene ;)

Arne er fornøyd, selv om han sitter fast i sykkelen

Vårsprinten i Feiring

Vårsprinten - CHECK!

Ja, da har man gjort det også. Godt med alt som er gjort.

Vårsprinten består av 2 etapper. Først et rundbaneritt, et kort et sådan. En runde var på 1800 meter bestående av en grusom oppoverbakke som var ca 50 meter for lang, en nedoverbakke med litt ekle svinger, og et strekke med "flatt" (som gikk litt slakt oppover) før den grusomme bakken igjen. Etappe 2 var et temporitt. Sykle så fort du kan i 2 mil.

Fellesstart for Kvinner Junior og Senior på etappe 1. 5 runder skulle vi igjennom. Lettere spent sto jeg der i startfeltet. Vi var ikke så mange. 11 stk som jeg kunne telle. Det aller aller værste med ritt er sukundene før start synes jeg. Og jeg måtte tisse. Må alltid tisse i startfelt. I det startskuddet gikk tenkte jeg "føkk, dette blir helvete". Og det ble det..

Ved start

 

Bakken første gang

 Henger på teten etter første runde

 Bakken andre gang

 Og tredje gang alene..

Første runde gikk greit da. Lå på hjulet til teten opp bakken og ned og bort, ja til og med opp bakken for andre gang lå jeg ganske greit an. Men så forsvant dem fra meg. Var en gul rygg som jeg tok igjen litt i oppoverbakken, men som forsvant fra meg igjen nedover. Og den oppoverbakken var fader meg fæl. Helt grusom faktisk. Kom i mål som sistemann av seniorene. Men bare 20 sekunder etter den gule ryggen. Slo 2 juniorer da. Yay. Var dønn sliten da jeg kom meg i mål. Med blodsmak langt oppover øra. Spytta og hosta og harka. Det forundret meg at det ikke var blod jeg hosta opp, for det smakte faktisk rent, ferskt blod. Hadde følelsen av å ha svelget en rasp! Og dette gjør jeg frivillig liksom. Dette betaler jeg faktisk penger for å være med på! Og bytter vakter og står i, for å ha det sååå vondt?!?

Jeg har tenkt i ettertid at jeg kunne nok ha vært litt flinkere på enkelte partier. Men jeg sykla mye alene og tok det noen ganger litt med ro nedover for å få igjen pusten litt. Og ikke var jeg så effektiv i svingene heller. Hadde vært lettere å være fokusert om jeg hadde hatt noen rett foran meg. Eller rett bak. Men men, jeg er jo ganske fornøyd. 20 sekunder etter. Synes ikke det er såååå ille.

I mål

Så var det 4 timer til tempoen. Vi dro for å spise litt og kom tilbake i god tid for å varme opp. Tempo syntes jeg var gøy. Hadde fått beskjed om å spare litt på kreftene. 2 mil er jo litt langt. Viktig å prøve å posjonere ut kreftene. Ikke svi av alt på en gang. Starten min gikk og i løpet av sekunder var jeg oppe i sone 5 i en fart på 45 km/t. Fant ut at jeg måtte roe ned litt, gikk jo litt nedover også, men fra første motbakke lå jeg vel i sone 5 så og si hele veien. Men det var ikke tungt av den grunn. Syntes det gikk bra jeg. Nok energi og futt i beina. Tenkte på å sykle fort, på opptrekk, på riktig gir. Syntes det gikk litt fortere om jeg giret litt opp. Kilometerne gikk fort og plutselig var jeg ved vending, halvveis. Syntes også det gikk fortere tilbake. Harald lå bak meg siste strekka. Og ropte litt til meg. Hørte ikke helt hva, men hørte det var han. Det fikk meg til å ta meg litt ekstra sammen. Og til å finne de siste ekstra kreftene og gasse på det jeg hadde mot mål. Jeg sto i bukken og ga alt. Kom i mål på 36:05 som den tregeste av kvinner senior, og 2 minutter etter den nest tregeste. Med en snittfart på 33,2 km/t. Alene! Det må være ny rek! Snittpuls på 168. Det må også være ny rekk! Grensa mi for sone 5 er 163. Så det sto ikke på innsatsen akkurat. Sykla dog med vanlig sykkel, vanlig tøy, flagrende vindjakke og vanlig hjelm. Så har vel litt å hente på utstyr.

Sånn sammenliknet med Norges-eliten var det jo ikke noe særlig, men sammenliknet med meg selv så syntes jeg jeg gjorde det knallbra. Selv om jeg kom sist. 

Oppvarming i team-teltet

 

Viktig å holde øye med pulsen

 

Monica klar for tempo

Mye puls

Ikke alle fullførte begge etapper. Faktisk var det bare 5 kvinner senior som fullførte begge ritt, og sammenlagt havnet jeg da på en 5. plass. Jeg er strålende fornøyd :))

Neste ritt er Enebakk Rundt 1. mai sammen med en stor gjeng fra klubben. Gutta skal kjøre kjempefort.. Er veldig spent på hvordan det går og om jeg klarer å henge på. Hovedmålet må bli å perse hvertfall.

Ooog en liten opptur

Fellestrening på torsdag. Jeg ville ikke. Atså sånn skikkelig ikke. Alt var bæsj. Sliten og trøtt og sulten og ikke no hjalp. Kan jo være fordi jeg hadde fri fra jobb og var hjemme og gjorde ikkeno til en forandring, men allikevel, følte meg bare sliten og svak. Ville spare beina til søndag. Tikka inn melding fra sjefen sjøl kvelden før: "Du har å møte på trening i morra. Slutt å syt." Lite man får svart på noe sånt egentlig. "Jammen atte"?

Så da ble det sånn.

Mon tro om det var rekordoppmøte - igjen. Det var hvertfall himla mange kledd i svart som tråkka fra Skedsmohallen sånn ca 1810. Og med himla mange så mener jeg ca 20. 20 stk kledd i svart, med dødningehoder og stjerner og norske flagg på.

Rulletrening sto på planen i dag igjen. Skulle kjøre kløftarunden. Jeg og noen andre ble plassert i sekken fra før start. Greit for meg, følte meg som sekkemannskap i dag. Problemet oppsto da sekken aldri klarte å henge seg på før rulla forsvant avgårde. En runde med sekk på avveie. Jaja. Forsøkte på nytt runde nr 2. Nå med en solid sekkesjef. Men sekkesjefen fulgte ikke med og sekken datt nok en gang av fra før start. La meg på hjulet til Anders som skulle ta igjen rulla. Lå godt oppe i øvre del av sone 5 da jeg måtte slippe taket, men vi kom oss inntil og jeg fikk huket meg fast. Etter å ha fått igjen pusten littegran fikk jeg meg et par runder i rulla også før jeg la meg bak igjen. Runde 3 ble enda bedre. Da var jeg faktisk ganske mye med. Lå i sekken fra start og gikk litt ut og inn av rulla alt ettersom jeg følte det. "Jeg kommer inn!" Funka gull det. For meg hvertfall. Kjørte svinfort også. Hadde jo en snittfart på 37 km/t. Meg og de store gutta. Syntes det gikk myyyye bedre enn sist. Nå var det litt bedre vei tror jeg, ikke så mye svinger og opp og ned og tjo og hei, pluss at jeg var kjent der. Ble sliten da, og hadde mye skyhøy puls, men selv gutta ble jo slitne. Og beina funka jo bra. Sånn etterhvert. Veldig fornøyd :) Fint med slike oppturer. Og resten av sesongen ser ikke sååå mørk ut lenger.

Mye puls

Ritt igjen på søndag. 5 runder a 1800 meter, pluss tempo etterpå. Gruer meg ikke. Er jo ikke så langt det. Er jo bare å sykle. Blir jo spennende å se om jeg slår noen da. Men jeg er jo ikke noe bedre enn det jeg er, så jeg får bare slå meg til ro med det også får det gå som det går.

Også litt nedover..

Rolig langtur på søndag. Dagen etter rittet. Jeg var overrasket over at beina kjentes så bra. Trodde de skulle være helt ødelagte, men det gikk greit. Sleit litt i front i motvinden på første del av turen, men løsna etterhvert. Vi ble 8 stk på tur. Hadde lagt sykkelbrilla mine ett eller annet sted på vei hjem fra Larvik, så gadd ikke leite etter dem, tenkte at det ville jo gå bra. Den gang ei! Fy fader for et vær vi fikk! Vi burde kanskje tatt hintet da vi møtte slapset ved Fetsund første gangen, men det gjorde vi ikke. Fikk litt sol etterhvert, men de siste 3 mila hjem var helt rå. Haglstorm som pisket i ansiktet, og i øya. Bøtteregn, iiiiskald sådan. Snø. Og alt av isvann havnet på en finurlig måte ned i skoa mine. Inni regntrekket ja. Aiai, så kald har jeg vel sjelden vært på bena. Og sprut fra hjulet foran, rett i øya. Det ble 8,5 mil, og det holdt i lange baner. Hjemme i dusjen, etter at den verste prikkingen i føttene hadde gitt seg, tordnet det noe kraftig. Og alt dette på selveste bursdagen til NP da.. Men det ble en fin dag resten av dagen altså. Sola kom jo også. Snittpuls på 114.

Rulletrening i går, tirsdag. Ikke fullt så frisk i beina da. Begynte jo bra, men så gikk det litt for fort etterhvert. Litt mye rykk og napp også. Også synes jeg det er skummelt når det går så fort, og vi skal kjøre rulle i tillegg, i svinger og bakker. Mye å tenke på, mye galt som kan skje. Også liker jeg meg svært dårlig på høyre rekke. Er så innmari inneklemt da. For det første ser man jo nesten ingenting av veien, for det andre så er man helt inneklemt mellom venstre rekke og veikanten. Skummelt!!

Men ble jo en grei økt da. Fint å få trent mer på rulle. Vi starta som 9. Så mista vi Busterud i kramper. Så mista vi Børresen i kjedebrudd. Så mista vi egentlig meg også, for jeg la meg i sekken for å slappe av litt. Må jo øve litt på å ligge i sekken også. Lille-Mats også øvde litt på det. Gikk ikke fullt så fort siste delen så da var jeg tilbake i rulla.

Synes ikke det gikk noe bra i går i det hele tatt. Enten var jeg sliten i beina, eller så duger jeg rett og slett ikke til mer. Har blitt veldig usikker på både Dombås og alle lange ritt egentlig. Crap. Jeg har jo mulighet til å ligge i sekken da..

Også usikker på hva jeg gjør på torsdag. Kjøre meg lenger ned på enda en rulletrenig eller bare ta det rolig, enten en tur med Happy eller bare for meg selv.. Må ta det litt rolig også. Hvile beina litt før søndag. Er sulten hele tiden også. Kanskje det er det jeg skal gjøre, hvile og spise..

Ronde van Berg

Da var det over. Og gjennomført. Ja, gjennomført! Jeg kom meg i mål! Og jeg ble ikke sis... Jo, det ble jeg visst.

Var rimelig nervøs på forhånd, ja, det har jeg vel allerede skrevet om. Føltes littegranne stusselig kvelden før, da jeg scrollet meg gjennom facebook og så alle som var ute på byen og på fest og hadde det gøy. Hva gjorde jeg? Jo, var hjemme, stramma bremser, drakk ringer og la meg klokka 22. Men det var jo mitt valg det. Var jo det jeg ville. Har jo slutta med å ha det gøy..

Turen nedover til Larvik gikk bra. Lettere kribling i magen, som eskalerte noen tusen hakk da jeg plutselig kom på at jeg hadde glemt hjelmen min. Men heldigvis hadde NP tilfeldigvis med sin som jeg fikk låne.

Fikk låne profilhjula hans også. Så jo riktig så bra ut. Prøvde de noen meter før det var på tide å stille seg opp ved start.

Etter å ha fått snudd sykkelen på en særdeles klønete måte, siden jeg klarte å føre den feil vei inn i startfeltklynga, var det ingen vei tilbake. Og felles-start er ikke noe stress. Er bare å la alle dra avgårde det, og så prøve å ta dem igjen. Og de du tar igjen, ja de har du slått.. hvis dem ikke tar deg igjen igjen. Veldig enkelt. Jeg la meg på hjulet til Monica. For det var det jeg skulle. Jeg skulle bare ligge der også skulle alt gå bra. Men der skjedde det ikke stort. Trodde de hadde en plan og en strategi, og jeg venta hele tiden på det store Råholt-støtet, var hele tiden på alerten og klar til å peise på, men det kom aldri. Var noe galt med Monica denne dagen. Hun hadde visst virkelig ikke dagen stakkar. Jeg hang meg på noen andre, og det ble et helt annet ritt enn jeg hadde sett for meg. Jeg lå ganske lenge sammen med dem, blant annet ei i rosa, hun som vant junior-klassen, og en i Velotel-drakt. Også var det et par rød-jakker som hang på en stund.

Var en artig løype. Kupert. Bratte oppoverbakker, men de var heldigvis ikke så lange. Og like mye nedoverbakke naturligvis, og så en del flatt også. Jeg hang på bra, og dro hele lasset også en stund faktisk. Tråkket på og var kjempeflink. Tok vel i litt vel mye i en bakke, pluss at jeg var kjempestressa og gira, og jeg kjente jeg måtte spy, sånn på 2. runden eller noe. Såppas at jeg begynte å vurdere om jeg klarte å spy i fart eller om jeg skulle stoppe. Men det ga seg heldigvis. 

Plutselig var det en av jentene som gassa på noe helt j..... ! I en slak oppoverbakke! Hva er vitsen med det da? Skikkelig dårlig gjort.. Er jo så lett å dette av da? Og det gjorde jo jeg og klarte ikke ta igjen igjen. Heldigvis kom Anders og Monica bak og plukket meg opp. Var litt fint å ha de bak sånn sett.

Lå sammen med blant andre Rosa og Velotel flere runder. En periode gikk det nesten sakte. Lå jo i sone 2 faktisk. Alle venta vel på at noen skulle ta tiltak og dra. Var godt å slappe av litt.

Vi blåste faktisk av 2 jenter som etterhvert brøyt. Jøss.. Jeg begynte å bli sliten i beina nå og jeg datt av Rosa og Velotel. De var visst litt friskere i beina enn meg i bakkene. Klarte ikke ta igjen. Så de bare forsvinne. Men så kom Anders og Monica bakfra, og jeg syklet med dem siste rundene. Blei surere og surere og stivere og stivere i beina. Det gikk saktere og saktere. Fy fader så vondt. Hadde ikke noe igjen i låra siste runden. Siste bakken før mål var de helt kaputt. Sement. Men kom meg i mål. Som sistemann i Kvinner Senior som fullførte. Men jeg fullførte!! Og er veldig fornøyd med at jeg klarte å henge på såppas som jeg gjorde. Har blitt mange erfaringer rikere, og det gikk jo mye bedre enn jeg fryktet. Takket være surve-Monica :) Var trivelig å danne baktropp med deg ;) Neste gang er du nok i støtet igjen som vanlig :)

Og takk til Nils-Petter for hjelp, sykkelprepp, transport, kjærlighet og støtte, og som stod tålmodig og ventet og ropte til oss/meg hver eneste runde. Han ropte vel ikke akkurat det han hadde fått beskjed om, men han var flink.  "Du vet hva du skal gjøre!!" Ja, jeg vet det. Spise. Ble ikke så mye av det. Er jo ikke så lett når jeg bruker et kvarter på å svelge en liten bit. Ligger til bløt inni kinnet og så forsøke å få det ned så snart jeg kan tillate meg et par sekunder uten oksygentilførsel. Må finne noe som er lettere å få i seg.. Men jeg drakk da. Hadde en flaske med vann og en med krutt. Litt uhendig at jeg mista flaska med krutt i løpet av første runde og at jeg fikk tilbake en med vann da NP langet meg ved neste passering. Men men.. får stramme han opp litt så det ikke gjentar seg.. <3

Gps-logg her. Snittpuls på 154 på 3 timer. Har jobba en del da.

Veldig spent før start

Gud bedre så tøff sykkelen ble med de hjula der! Fikk låne NP sine til anledningen. Har aldri sykla på sånne hjul før. Kjempeforskjell! Følte jeg seilte gjennom svingene. Jeg vil ha sånne..

Her er vi. Anders først, så Monica, meg, Rosa, Velotel og Rødjakkene

Det var ikke noe tidtaking. Det var bare rekkefølge ettersom folk kom i mål. Resultatet ble en veldig rotete resultatliste som overhodet ikke stemte..

Meg passerer mål. Mon tro om noen registrerer det.

Jeg gjorde så godt jeg kunne, men selv på sin dårligste dag ever slår Monica meg lett. Det sier litt.. Om meg.. Gruer meg til hu er i form.. da har jeg ikke noe å stille opp med, jeg skjønner jo såppas. Jeg mener fortsatt at jeg ikke har noe på slike ritt å gjøre. Dette siste utsagnet strider dog litt i mot det neste jeg skal fortelle..

Jeg har klart å melde meg på Vårsprinten i Feiring til søndag... Satt jo igjen med en litt god følelse etter Ronde van Berg. Skal vi se da om jeg klarer å komme sist igjen.

Koko!

Littegranne labert på treningsfronten om dagen. Kjenner jeg er litt lei. Men jeg tenker at grunnlaget er lagt og at det ikke er så mye jeg får gjort nå fra eller til uansett. Blir jo litt da, for å holde meg igang. Ble en kjapp 4x4 på onsdag. Mye fordi jeg ville ut. Men så regna det jo. Og jeg ville ikke ut i regnet. Og å sitte på spinningsykkelen inne frista svææært lite. Men 4x4 går jo fort. Så da ble det det. Inne.

Torsdag fikk jeg plutselig vært med på fellestrening allikevel. Jippi! Og ny rekord i oppmøte faktisk! Veldig bra, og kjempegøy! Happy og Grim i skjønn forening sammen opp fra Skedsmohallen til Lindeberg, så delte vi oss opp. Kjørte rulletrening, og det funka bra. Folk er flinke. Fikk en liten opptur faktisk. Følte meg flink og det var fint å treffe folk.

Har vært litt lei i det siste. Har jeg sagt det før? Har liksom blitt mye trening og lite action. Trenger litt action. Noe nytt. Hagemann var på nippet til å klare å overtale meg til å melde meg på sentrumsløpet, men heldigvis har jeg visst littegranne fornuft i meg også. Lite lyst til å herpe beina før Enebakk Rundt. Men jeg fant et annet løp. Et terrengløp! Råskinnet! Gjørme, myr, skog, fjellklatring, vassing og bading! Perfekt!! Høres kjempemoro ut! Så jeg var ikke sen med å melde meg på. Det blir jo interessant, jeg som egentlig aldri løper. Kjenner jeg gleder meg. Blir spennende å prøve noe nytt.

Apropos overtalelser så har sjefen sjøl klart å overtale meg til å være med på Ronde van Berg. Sammen med han og Monica. Et ritt i Larvik, på 10 mil, fellesstart, på Norges Cup-nivå. Helga passa bra, og jeg ble jo litt nyskjerrig på dette her. Jeg mener jo selv jeg ikke har noe der å gjøre, men da finner vi hvertfall ut av det en gang for alle. I det minste får jeg en ny erfaring, og man blir jo litt tøffere av å begi seg ut på ting man egentlig ikke kan. Så det endte jo med at jeg meldte meg på. Koko! Kjenner jeg gruer meg skikkelig. Ronde van Idioti!! 7 kvinner senior som er påmeldt sist jeg sjekka. Og det er vel ikke akkurat hvem som helst som melder seg på noe sånt. Med mindre dem er klin hakke idiot. Som meg. Er vel ikke mange som er det. Så jeg er veldig spent, for å se det mildt. Nils-Petter er instruert i hva han skal si til meg, og i dag skal vi preppe sykkel og psyke, og jeg håper emit-brikka mi kommer i dag så slipper jeg å stresse mer med det. Ja, for jeg har bestilt meg tidtakerbrikke, jeg som hvertfall ikke trengte det, næhæhei! Og jeg spiser! Spiser middag på natta til og med. Her skal lagrene fylles! Vi LEKER ikke mosjonist! Også får det gå som det går. Jeg er i allefall innstilt på å ta meg sammen. Bite tenna sammen. Bite alt jeg har, sammen. Ha det kjemepvondt og gi det jeg har. Mer får jeg ikke gjort. Hmm.. var det ikke jeg som skulle begynne å ha det gøy?

Påskejogg

Påskeferie. Hytte på fjellet. Uten sykkel. Ikke plass til den. Uten ski. Vakke noe snø. Tok med joggeskoa da. Bare sånn i tilfelle jeg fikk den ånden over meg. Og det fikk jeg ganske fort.

Skåbu. Ikke kjent oppå der. Fant et skilt med en pil i retning Murudalseter. Og blåmerking på trærne. Funker for meg. Og jeg la i vei. På skare, hvor jeg tråkka igjennom på ca hvert 5. steg. Og lyng. Plutselig forsvant merkinga og jeg var på vei opp på snaufjellet. Minnet litt om de fjellene (eller kneikene som de så oppmuntrende ble omtalt som) vi skulle opp og ned og opp igjen på ultrabirken i fjor. Fant ut at å komme seg over tregrensa måtte være et minimum denne turen. Da skara tok slutt var det å komme seg videre på mest mulig smidig måte gjennom den grove lyngen. Var overbevist om at jeg kom til å tråkke over noe skikkelig. Forstue eller brekke ankelen. Men det gikk bra. Litt mer skare og jeg fulgte noen tilfeldige fotspor i tillegg til min medfødte retningssans som er overraskende god til tider. Og jeg kom meg omsider ut på restene av en skiløype. Nå på god vei nedover igjen. Denne havnet i litt feil retning etterhvert så det ble litt vasing på måfå i retningen til pila på GPS-en (jada.. må jukse litt). Om litt, etter å ha passert minst 3 ulike potespor, som MINST måtte ha vært ulv, begynte jeg å tenke på hva jeg skulle gjøre om jeg mot formodning skulle støte på en ulv.. ville ulven spise meg? Var jo påskeaften. Ulv skal ikke spise menneske på påskeaften. Det er jo menneske som skal spise sau på påskeaften. Ung sau sådan. Med hvitløksbåter stappet inn, og med verdens beste saus. (Selv spiste vi gris på påskeaften. Men allikevel med veldig god saus) Men jeg ble ikke spist. Jeg traff ikke på noe ulv heller. Og før jeg visste ordet av det var jeg ute på en hardpakket snøsti. Veldig glad for å se spor av både folk og hunder igjen.

Fant hytta etterhvert også. 1 mil ble det på meg. Jogga hele tiden. Ble litt frisk puls til tider, spesielt da jeg skulle passere noen fotgjengere i en oppoverbakke.. hadde jo vært pinlig om de tok meg igjen liksom.. Snitt på 134. Var ute halvannen time. Jogga stort sett hele tiden. Og jeg som egentlig aldri jogger! Ble overraska over meg selv, at jeg klarte å holde koken så lenge, uten hold eller andre problemer. Fikk unektelig ganske vondt i hofter og føtter etter en times tid da. Rettere sagt hofteleddsbøyeren (tror jeg) og fotblad. Men men. Og er forsåvidt støl enda. Men det var gøy.

 Vakkert :)

Ikke tåke, bare litt litt lommekondens. Og dette er ulvespor. MINST!

This is me

Lykkelig i marka!

Ble noen dager hvile etter Mallorca. Tok en økt på fredagen. Kjente den i beina på slutten ja. På søndag var vi ute på rolig langtur med klubben. Sykla Enebakk Rundt. Fin runde det. Er så lei Sørumsand og Kløfta og alt borti der. 9 mil med snittpuls på 113. Rolig og fint. Men kjente det i beina ja! Er nok en del Mallorca igjen i dem.

 

Hva gjør man på mandag da? Jo, man dreper beina enda mer ved å dra dem med ut på stisykling. Litt smådeppa og rastløs ville jeg kjenne på adrenalinrushet i kroppen som de fine nedkjøringene fra toppen av Gjelleråsenmarka gir meg. I litt over halvannen time og med et snitt på 141, banker jeg og Gary gjennom skogen. Over stokk og stein. Tung og sur i beina i starten, men det løsner etterhvert. Fantastisk. Det er jo faktisk helt bart i marka nå. Men ennå litt frost i bakken, så gjørma er relativt stiv. Perfekt! Tok vanlige runden min inni der og kosa meg masse. Traff på ganske mange andre syklister også faktisk. Pleier ikke treffe folk inni der vanligvis, men nå traff jeg jo flere enn jeg traff i hele fjor. Spesielt en fyr passerte jeg hele tiden. Han tok hele tiden litt andre veier enn meg. En tydelig stiglad kis på fulldemper. Han satte av sted nedover og jeg satte etter. Jeg tok han ikke akkurat igjen, men jeg lot han ikke dra fra meg heller. Hakk i hæl! På min gamle knirkete hardtail. Passerte han i bunn av bakken med et aldri så lite glis, og vips! Så han aldri mer. Ha!!