Det er ikke lenger kun sykkel i min verden, men også løping, kano, skøyter, truger, ski og generell tur og trening i alle former og varianter hvor godfølelse står i fokus.
Jeg hadde tidenes beste og rareste påskeaften i år. Jeg var nemlig på stitur i en så og si snøfri og tørr Østmark sammen med Nils-Petter, kjærsten min! Sykla i kort-kort og det var sol og varmt og fuglekvitter og en skyhøy puls over røttene og svabergene. Vi så ingen påskeharer, merkelige nok.
Både Nils-Petter og hans nye 29"-sykkel stidebuterte denne vakre dagen, og NP klarte seg kjempebra. Noe misfornøyd med knotpartiene, men litt knot må til! Det blir bedre neste gang! Det er så masse fine stier og steder jeg vil vise frem!
Løypa:
Startet fra Skullerud og sykla opp til skullerudåsen. Derfra ned til Rundvann, rundt Rundvann og langs Smalvann. Angra på at vi ikke tok andre siden av smalvann her. Så opp til toppen og ned torsdagsrundenedkjøringen og ut på grusveien. Så grusveien opp til Høiås, skiltstaken på toppen i bunn av Slettfjell. Der tok vi en liten rast med kaffe på termos, turkjeks, banan og lakrisbåter i sola. Er man på tur så er man på tur. Så sykla vi opp og ned Slettfjell før vi tok grusen tilbake til Skullerud. En super tur! Og jeg fortsatt med klikkpedaler! Jeg er fortsatt imponert over meg selv. At jeg ikke starta med det før da! ;)
Nils-Petter tok bilde av meg ved Rundvann. Jeg har et bilde av meg derfra som er tatt i fjor. Har skjedd en del oppgraderinger siden den gang.
I fjor
I år
Ny hjelm, ny drakt, nye dekk og nytt styre. Også har jeg begynt å bruke knebeskyttere og klikkpedaler, og kvitta meg med sadeltaska. :)
Det har blitt såppas med sykling, jobbing, kjærstetid og mer sykling i påskeuka at det ikke har blitt tid til no blogging, så det får jeg gjøre noe med nuh.
Tirsdag var det duket for rulletrening enebakk rundt med klubben. Har aldri sykla i rulle før jeg, så jeg fikk en gjennomgang med penn og papir av NP dagen før, og en låneracer. Vi var vel 7 stk som starta fra Skedsmohallen og sykla rolig bort til Marikollen hvor vi satte rulla igang. Tja, hva skal jeg si? Høyt tempo, høy puls, mye å tenke på og huske på, men jeg klarte da å henge på og gjøre jobben min.. til en viss grad. Jeg syntes det var et sant pes mesteparten av tiden. Det var vel kun i en 5-10 minutter på flata i medvind gjennom Ytre Enebakk at jeg følte det funka skikkelig, ellers var det bare blodslit. Fra Skullerud og tilbake til Skedsmohallen var jeg egentlig ganske ferdig, jeg hadde slitt meg ut i rulla.. og gruet jeg meg ikke til rittet fra før så gjør jeg det hvertfall nå. Nå er det sikkert hemmelig hva klubben satser på som ritt-sluttid, men jeg kommer aldri til å klare å henge på hele veien rundt. Shit. Jaja.. det får gå som det går. Prestasjonsangst.no!!
Snittfart på 31,2 som er ny rekk for mitt vedkommende og en snittpuls på 82%. GPS-logg her.
Onsdag skulle vi egentligha hviledag, NP og jeg, men slikledes gikk det ikke. Anders lurte på om ikke vi ville være med på rolig tur sammen med han og formann litt utpå dagen, så da ble det sånn. Startet på Oppaker og fikk oss en runde på 8,7 mil over en liten topp utover kveldinga. Snittpuls 129, snittfart 29 km/t. GPS-logg her. Så var det hjem å sette tøyet til vask, spise, henge opp tøy og skynde seg å sove, for på torsdag ble det langtur sammen med Eidsvoll sykkelklubb, med nesten tørr padding.
Og langtur kan man si at det ble, men rolig kan jeg vel ikke påstå at det ble. Nå har jeg en tendens til å falle ifra da, noe som jo er å skyte seg selv i foten i en sånn setting, for da sliter jeg meg ut ved å hele tiden ta igjen feltet. Men jeg klarte meg da bra ganske lenge. Det går som regel greit å henge på oppover, men nedover derimot..
Vi skulle være med Eidsvoll på trening denne dagen. De var kjempemange som møtte opp, kanskje 50, og delte seg i 3 nivå-grupper. Vi måtte jo seff bli med den raskeste gruppa. Vi var ca 16 i feltet, 6 reapersere og resten Eidsvollere. Jeg eneste jenta.
Jeg var totalt uforberedt på ruta denne dagen og var ikke klar over antall høydemeter. For hver bakke så håpet jeg at det var den siste, og skuffelsen var stor da det kom nye bakker hele tiden, nye uendelig lange bakker. Men jeg hang på, flink var jeg, helt frem til Lygna, rett etter den høyetse bakketoppen, etter ca litt over 5 mil.
Motivasjonen knakk enda litt da jeg fikk vite at vi da, på Lygna, ikke var halvveis engang. Og at det var enda flere bakker. Men det er jo egentlig ikke oppoverbakkene som er værst. Det er i nedoverbakkene jeg sliter. Det er i nedoverbakkene feltet forsvinner fra meg og det blir en helvetes kamp med å ta dem igjen igjen. Sliter meg jo helt ut. Og når jeg endelig hadde tatt dem igjen, kom en ny motbakke. Hang såvidt på oppover for så å miste dem igjen i neste nedoverbakke. Fader altså. Jeg fikk et aldri så lite sammenbrudd i en av nedoverbakkene, da alt var dritt, folk skulle hjelpe meg, dirigere meg, dytte meg, asfalten var ru, hullete og generelt dritdårlig, jeg lå flere hundre meter bak feltet, jeg hatet sykling, jeg hadde vondt i henda, jeg hatet verden, og jeg som liksom skulle hente den nye raceren min senere den dagen? BRENN!! Takke meg til røtter og gjørme langt inni skauen!
Feltet venta på frafallet på Maura. Da var det 2 som hadde falt ifra og 2 hjelpere som omsider ble del av feltet igjen. Vi ble IKKE med over Minneåsen en gang til, men valgte strake veien til bilen. Da var jeg sliten. Jeg ville hjem. Jeg hadde ønsket meg hjem siste 5 milene. Jeg var veldig fornøyd. Veldig ferdig. Mulig jeg hadde en litt dårlig dag. Mulig det hadde blitt en bedre dag om jeg hadde vært forberedt på ruta og høydemeterne. Jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle sykle den runden igjen, aldri skulle jeg sykle med Eidsvoll igjen. Meeen.. folk føder jo gjerne på nytt.. så man skal aldri si aldri.
12 mil ble det sammen med Eidsvoll. 1500 høydemeter. Snittfart på 27,6. Snittpuls 142. MAx fart på 62,0 km/t som er ny rekk for meg. Juhu. Men allikevel ble jeg kjørt ifra. GPS-logg her.
Så det ble jo til at vi henta nye raceren min da, som vi hadde purret på og venta lenge på. Nesten motvillig hentet jeg den faktisk. Nesten så jeg ikke smilte da jeg så den for første gang. Men bare nesten. For den var jo innmari fin da. Lekkert med hvit styreteip. Nye vennen min. Velkommen hjem, Vinnie.
Jeg har faktisk ikke prøvd den enda. Skulle egentlig på tur i dag, men forsov oss litt, pluss at vi hadde litt vondt i viljen, så det ble sove- og restitusjonsdag i dag isteden. Det er lov. I tillegg til at jeg har blitt forkjøla da. Det passer jo fint, nå like før Enebakk Rundt! Sitter her og kjenner på en hals som bare blir værre og værre. :( Så nå gjelder det å bli frisk før søndag!
Ifølge ryktene er marka i Grønliåsen klar! Så da var jo ikke denna jenta vond å be når Jørn lurte på om det var på tide med tursdag (stitur på torsdag). Grønliåsen finner sted på grensen mellom Oslo og Oppegård. Ved Kolbotn. Parkering og start ved Hurlumheihuset.
Og den var klar den! 100% snøfrie stier! Jippi!
Det ble for min del årets første stitur (på bar bakke), og tidenes første stitur med klikk (og samtidig bruke klikksiden på kombipedalen)! Jeg begynner å nærme meg fjoårets mål, nemlig å sykle terreng med klikk!! Og det gikk jo overraskende bra! Klikka jo ut lett som bare det (har dog stilt dem tåpelig løst). Hadde mer problemer med å klikke inn egentlig, så nå står nye pedaler på handlelista, for skal jeg først bli en klikkoman så får jeg kjøre ordentlig klikk og ikke kombi.
Jeg har aldri vært i Grønliåsen før heller. Der var det fint! Masse fine stier og svaberg. Minnet stedvis om Gjelleråsenmarka. Kosa meg masse jeg, i sola og på stia, i klikken og litt i gjørma. Med fuglekvitter og en tidvis ganske høy puls. Mitt syklehjerte er i terrenget, helt klart :)
Onsdag og fri fra jobben er en selvskreven turdag. Så da la jeg liksågodt ut på langtur, alene i min ensomhet. Jeg hadde beregnet ruta til 7,2 mill og regnet med å bruke 3 timer. Og turen ble på 7,2 mil og 3 timer. :) Ikke dårlig. Jeg starta hjemme, dro gjennom Strømmen og Skjetten før jeg dro videre til Skedsmokorset og rv 120 derifra ut til Gjerdrum. Så Gardermoen, Ullensaker, Kløfta, Frogner, Leirsund, Lillestrøm og hjem. En grei tur. Litt småkjølig.
Beina hadde godt av noen hviledager nå, spesielt kneet mitt som gikk på en skikkelig smell siste dagen på Mallorca.
I går, søndag, var det fellestrening med klubben. Rolig langkjøring. Jeg fikk ikke vært med, men hadde tenkt å ta meg en tur på egen hånd litt utpå dagen. Så slo det meg at jeg kunne jo sykle motsatt vei av hva klubben skulle, og jommen møtte jeg ikke på et tog i reapersdrakter på min vei gjennom Kløfta. Så sykla jeg sammen med dem ned til Skedsmohallen igjen der hvor dem hadde starta.
Vel fremme ved Skedsmohallen hadde jeg bare sykla 4 mil på 1,5 timer. Synes da det var litt lite, så jeg tok meg en runde om Fetsund, Sørumsand, Frogner og Skedsmokorset før jeg dro hjem igjen. Da sto tripptelleren på 3,5 timer og 87 km. Det var bedre.
Det var fint å sykle på Gary igjen også. Henta den fra service på fredag så den var jo en drøm å gire og bremse med. Lå noe høyt i puls på turen, men formen og kroppen føltes veldig bra så det var bare godt å gasse på litt. Tsju tsju tsju!!
Etter 4-5 herlige dager på Mallorca er jeg hjemme under norsk vårsol igjen, noen erfaringer, kilo, mil og opplevelser rikere. Ja, jeg har faktisk gått opp i vekt i løpet av treningsferien.. det er jo ganske utrolig, men så har jeg spist og drukket meget godt også da, det skal sies. Jeg pleier jo vanligvis ikke spise dessert etter frokosten. Hotellmat er digg.
Reisen nedover gikk bra, selv om det ble ca null søvn den natta. Taxien henta meg litt før halv fire, og flyet tok av 06.40. Jeg var så heldig at jeg fikk en hel rad for meg selv så jeg fikk lagt meg helt ned, så det kan jo hende jeg fikk duppa av litt selv om det ikke føltes sånn.
Vel fremme ved hotellet sto resten av gjengen og trippet, så da var det bare å nusse bittelitt på kjærsten min, skru sammen sykkelen, hive i seg en halv baguett, hoppe inn i sykkeltøyet og legge av gårde på tur. Kjempesnilt av dem å vente på meg. Vi kom oss avgårde 12.45 og det var ingen liten kosetur som sto på planen denne dagen. Men i motsetning til de andre som allerede hadde sykla en uke så var jeg frisk og fin i beina, og det kom jo godt med oppover den 13 km lange bakken opp fjellet.
Opp opp opp
5,5 timer effektiv sykling, lunsj ca på halvveien, totalt 13,3 mil, 1737 høydemeter og over 7 timer på tur. En pangstart på sykleferien med andre ord! Kanonbra vær og stemning. GPS-logg her.
Jeg var litt spent på hvordan jeg og den lånte raceren jeg aldri hadde prøvd før ville komme overens, og vi hadde faktisk en aldri så liten uoverenskommelse angående bremsingen. Jeg fikk liksom ikke hverken ordentlig tak eller kraft og hadde etterhvert store problemer i nedkjøringene. Men med noen justeringer og etter en god del mere bremsing så kom det seg og på dag 4 føltes det greit. Jeg og raceren ble faktisk ganske så gode venner i løpet av dagene. Hvor gode venner kommer senere i blogginnlegget.
Jeg tok ingen bilder på denne turen, men formann filmet litt med mitt kamera etter at han knuste sitt eget.
En film fra nedkjøringen fra toppen i samlet gjeng.
Etterhvert som det begynte å gå fortere og ble mere svinger så falt jeg fra. Litt pysete med svinger og fart enn så lenge. Jeg klarte meg også veldig dårlig i felt første dagene, og holdt meg konsekvent flere meter bak. Det ble veldig tungt! Men jeg trente masse og fikk korta inn på intimsona og klarte meg ganske bra (synes jeg selv) etterhvert.
Dag 2, mandag, starta vi fra hotellet klokka 10. Det var det flere som gjorde. De fleste andre la også ut på tur rundt den tiden
men falt lett ifra i et uoppmerksomt øyeblikk om det gikk litt fort i en nedoverbakke, og jeg samtidig drev og fikla med kamera
Men gutta var flinke til å ha et øye i nakken så det ble som regel registrert at jeg plutselig ikke hang på lenger. Her er det Anders som har venta på meg og forteller meg hvor nære jeg skal ligge bakhjulet hans
Og jeg gjør så godt jeg kan og tør
Sorry gutta, lover å skjerpe meg. Jeg må visst legge vekk sightseeing-modusen på racertur.
Lønsj
Dag 3, tirsdag, var det også duket for rolig, flat langtur. Resultat: 11,8 mil og en snittfart på 27,6 km/t, snittpuls 124. GPS-logg her.
Det ble en kjempefin tur som vanlig. Mye vind som vanlig. Og mye sol som vanlig. Og mye flott landskap. GoPro-kamera smurt inn med solkrem denne dagen.
Veldig fornøyd
I byen uten spisesteder fant vi tilslutt et koselig torg, fullt av spisesteder. Her vanket det lunsj.
Jeg hadde en veldig bra felt-dag denne dagen. Og dette tenkte jeg på siste stykket på vei mot hotellet, hvor flink jeg hadde vært som ikke hadde falt ifra en eneste gang, bare vært som klister på bakhjulet til vedkommende foran. Det skulle jeg ikke ha tenkt, for før jeg fikk sukk for meg forsvant hele feltet fra meg i et massivt rykk. Fader, "hva faen skjer nå!" tenkte jeg mens jeg desperat forsøkte å ta dem igjen. Heldigvis kom det en rundkjøring og jeg hang på som en klegg etter det. Men det var ikke morro!
En liten film fra siste biten inn i byen på vei "hjem":
Onsdag, siste turdagen, var vi bare 3 syklende reapersere igjen, Anders, Nils-Petter og meg. Målet for dagen var Valldemosa. For å komme seg dit må man over 3 fjelltopper, og Valldemosa ligger på topp nr 4.
Jeg som egentlig liker oppoverbakker mye bedre enn nedoverbakker var strålende fornøyd med dagens rute. Meeeen, alt som går opp, må gå ned.. Men ettersom jeg var blitt mye bedre venn med bremsene så det gikk nå greit. Ikke var det fullt så svingete nedover som første bakkedagen heller.
Totalt ble turen slik: 11,2 mil, nesten 5 timer sykletid, 1524 høydemeter. GPS-logg her. Rota oss bare bittelittegranne bort inne i en by, men kom oss ut og på riktig kurs igjen.
Siste turen ble en utrolig fin tur. Egentlig ble jeg lovet 5, nesten 6 topper, men så fikk jeg bare 4. Føler meg litt snurt. Så neste år skal jeg ha alle toppene! Trodde vi var i spania for å sykle jeg!
Opp opp
og mere opp
Og enda litt
Sol sol sol
Skyggen min er raskere enn meg opp bakken
Men her er det jeg som er først
På toppen av første toppen var det egentlig ikke noe annet å ta bilde av enn disse to.
Vi må kjøpe vann og lese litt kart
Nedover. Merk utikten til høyre.
Film ned fra topp nr 3:
På hjul
Kjedeolje på leggen er jo litt kult, men det finnes vel en grense for alt
Vi leker jo ikke treningsferie, så vi unnet oss 1 time på stranda med sjampis og pottis i sykletøyet siste dagen. Må jo nesten kjenne sand mellom tærne og vasse litt i vannkanten når man først er i syden!
For noen herlige dager! Flotte turer sammen med en flott gjeng! 4 dager var litt lite så neste gang satser jeg på en hel uke! Jeg ble veldig god venn med raceren jeg fikk låne, såppas at jeg tok steget med å bestille meg en så fort jeg kom hjem! OMG! Men det blir bra det. Det var gøy å være med på racertur. Og jeg må jo nesten ha en racer for å være med på flere.
Så i slutten av neste uke så blir det en sykkel til meg ut av denne her
