Triathlon liksom. Har jo tenkt på det lenge og hatt fryktelig lyst. Var påmeldt Oslo tri i fjor, etter masse styr med å kjøpe startnummeret til noen andre, men pga det ene og det andre så stilte jeg ikke til start. Hele logistikken virket også ganske så skremmende i og med at jeg skulle dra helt alene. Men i år skulle det altså prøves, og jeg meldte meg på Østfold Triathlon. Det skulle bli min debut.
Triathlon ja. Jeg som egentlig bare sykler. Har løpt 2 ganger i år, a 5 km trening, i tillegg til deltakelse på Råskinnet som var ca 8 km. Det var løpegrunnlaget. Når det gjelder svømminga så var jeg skikkelig god til det da jeg gikk på ungdomsskolen, for sånn ca 17 år siden. Har nå ca 3 svømmeøkter i året i basseng for variasjonen sin del. Men har ikke blitt noe til det ennå i år. For jeg sykler jo bare. Og med dette gode grunnlaget meldte jeg meg liksågodt på lang distanse i triahlon. Ja, du leste riktig. Lang. OL-distanse. Dvs 1500 meter svømming, 40 km sykling og 10 km løp. Skal man først gjøre det så får man gjøre det skikkelig tenkte jeg. Ikke hadde jeg våtdrakt heller, og jeg hadde egentlig tenkt til å stille i badedrakt. Men pga en rekke tilfeldigheter endte jeg opp med å kjøpe en våtdrakt hele 3 dager før start. Helt tilfeldig dro vi nedover til Kristiansand, hvor NP tilfeldigvis skulle innom Bikeshop i Skoppum på veien. Helt tilfeldig hang det våtdrakter fremme der, og helt tilfeldig fikk jeg det for meg at jeg kunne jo prøve en når jeg først sto der og holdt i en drakt. Etter en treningsøkt i prøverommet viste det seg tilfeldigvis at str woman M passet. Takk og pris for det for jeg hadde nok ikke orka å prøve flere. Og helt tilfeldig var den ikke grisedyr da jeg tilfeldigvis prøvde den aller billigste. Og så endte det med at jeg helt tilfeldig dro kortet og jeg var nå plutselig eier av en triathlon våtdrakt.
I og med at jeg nå skulle stille i våtdrakt på konkurransedagen, men aldri før hadde svømt i en slik en drakt fant jeg ut at jeg måtte prøve det, og i tillegg få prøvd en gang til å ta den av og på, for det var jo ikke akkurat så veldig lett første gangen. Vi dro til Hamresanden utenfor Kristiansand og jeg labbet uti for å prøvesvømme. Rart å ikke kjenne at det var kaldt vann. Å bare hive seg rett på svøm uten å pine seg eller miste pusten i kuldesjokk. Men gud bedre så slitsomt det var da. Nå viste det seg at jeg tok prøveturen i en elv, med strømninger, så jeg tror jeg ga meg etter 5 minutter jeg. Ble jo sliten. Og pga oppdrift i drakta fikk jeg vondt i korsryggen. Vel, nå hadde jeg hvertfall prøvd. Jeg som trodde svømminga skulle bli det letteste fikk nå et annet syn på den disiplinen. BAre det å få av seg drakta igjen var en prøvelse da jeg endte opp med å sette drakta fast på begge armene og jeg sto og dro og dro som i en tvangstrøye. Det kunne jo bli festlig på konkurransedagen. Og med dette friskt i minnet dro jeg innom et apotek og kjøpte en bøtte med vaselin. Hadde lest noe om at det var vanlig å ha vaselin under, og var fornøyd med at jeg klarte å få en god rabatt på den i tillegg. Neglsaks og vaselin var det jeg handla på apoteket den dagen. Googla etter jeg kom hjem og leste ganske kjapt at "hva enn du gjør, ikke bruk vaselin, for det herper stoffet i våtdrakta". Jaja. Neivel. Da har jeg en liter med vaselin å bruke til andre formål. Skrik ut hvis noen trenger.
Så kom konkurransedagen og jeg hadde stort sett alt under kontroll. Fikk bare sove 3 timer før det var opp i otta og jeg satt i bilen like før klokka 07 og var klar for avreise Sarpsborg. Godt å være tidlig ute. Fikk god tid til å skifte og spise.
Godt å være tidlig ute
Som førstereis er det lov å herme etter naboen. 288 er meg.
Jeg hadde hørt fra ganske sikre kilder at det var vanlig å ikke ha noe under våtdrakta. Og jeg er ikke så blyg at jeg ikke kan skifte ned til nettoen offentlig om det er det alle andre gjør. Men det var det jo ikke. Etter det jeg kunne se så hadde samtlige noe under våtdrakta, og jeg var også alene i garderoben for å skifte før start, alle andre dro på seg våtdrakta utenpå sykkel/tri-tøy i skiftesonen. Jaja. Jeg smurte meg inn med babyolje og fikk dratt drakta på uten store problemer. Babyolje er kanskje det hemmelige trikset for å unngå tvangstrøye i skiftinga mellom svømming og sykkel.
Astrid og meg
Robin og meg
Gutta starta først, og jentene 5 minutter etter. Vi var hele 15 stk i jentepulja. Starten gikk og bøya vi skulle rundt for vending var jo ganske så langt unna. Jeg svømte stort sett bryst og syntes jeg klarte meg bra. Jeg syntes det var supert å ikke være så mange til start. Ble jo litt dulting og sparking de første meterne, og jeg som insisterte på å svømme bryst tok jo også noe større plass i vannet, med mine lange lemmer i tillegg. Beklager det.. Jeg slo faktisk over til crawl der vi var tettest, for å være minst til plunder og heft for mine konkurrenter. Og jeg syntes jeg klarte meg overraskende bra. Tydelig at svømminga sitter. Hadde vel ikke skadet å trene svømming, men lå ca midt i feltet og var strålende fornøyd med det. Starta litt hardt, men fant meg et ok tempo etterhvert. Svømte ca 90% bryst. Svømte litt crawl og rygg for variasjon. Ved crawl endte jeg ganske skjevt opp flere ganger. Var vel fordi jeg kun pustet ved annenhvert tak til venstre, sånn at høyretaket ble noe lenger og jeg skjenet ut til høyre. Hadde jo god retning sivet på vei tilbake etter vending. Men etter at jeg prøvde å svinge til venstre med vilje så ble det ganske rett. Tok det pent opp av vannet for her var jeg redd for at beina mine ikke ville lystre helt og det hadde jo vært pinlig å tryne på vei opp. Men det gikk bra.
Var oppe av vannet på 33:12, som 6. beste i klassen (av 13). Bort til skiftesonen. Av med drakta. Det gikk supert. Vrengte den bare rett av raskere enn noensinne. Trikset var nok å være lenger enn 5 minutter i vannet, for nå hadde jeg faktisk fått vann på innsiden av drakta i motsetning til da jeg prøvde i Hamresanden. Så på med tørt sykkeltøy på våt kropp. Første benet gikk greit. Noe verre med andrebenet der jeg sto på det første og noe desperat prøvde å klemme foten ned i tøyet før jeg mistet balansen, med en fot som var full av både gress og gjørme, og med rumpa bar. Men det tok sikkert kortere tid enn det føltes, og plutselig var drakta på. Så av med badehette og på med hjelm. Hadde fått en tempohjelm av Jon Rune, så det føltes veldig profft å tre den på topplokket. Startnummer på på ryggen festet til en praktisk strikk. En snickers og to gels inn under buksebenet, på med garmin og skoa uten sokker, og jeg løp ut av skiftesonen. Hadde 160 i puls i det jeg satte meg på sykkelen. God og varm da hvertfall. Sleit med å få pulsen ned under sone 4 og var tung i beina, men tråkka på, det er jo sykle jeg kan best. Det var en kupert løype med både krappe bakker og svinger og det var interessant å kjenne på kroppen hvordan det var å reise seg i bakkene. Jeg ble et øyeblikk usikker på om det i det hele tatt lot seg gjøre, men det gikk greit. Tråkka på og tok igjen ganske mange. Det var kjempegøy. Men det som ikke var så gøy var at jeg var tørst, og jeg innså raskt at den ene flaske jeg hadde fylt med 0,5 liter powerade var noe snøtt. Etter 2,5 mil var jeg tom for drikke, og da hadde jeg spart, og jeg var så tørst. Nok en ting å ta lærdom av til neste gang.
Ferdig med syklinga på 1:16:10 som andre beste i klassen. Inn i skiftesonen, henge opp sykkel, flytte garmin fra sykkel til baklomma, av med hjelm, av med sykkelsko og på med joggesko. Fant ikke yt'en jeg hadde fått tidligere så det ble en stor slurk cola før jeg satte igang med siste disiplin. Og gud bedre så vondt da! Fy flate. Skulle jo ikke fått bena fremfor meg. Å løpe var bare å glemme. Så stiv! Hvordan i huleste heite skulle jeg klare å komme meg igjennom 10 km??? Før det ble mørkt!? Folk passerte meg bakfra hele tiden. Etter noen hundre meter måtte jeg stoppe for å fjerne en stein i skoen og knyte lissa en gang til. Au au. Jeg prøvde å løpe, men måtte gå litt innimellom. Etterhvert løsna det, og jeg fikk til å småjogge, i ytterst lusetempo, men det gikk hvertfall raskere enn å gå. Så så jeg enda et kjent fjes, Henrik Holum. Så ikke han noe mer så han var tydeligvis ferdig da jeg starta på løpinga. Den ene jenta etter den andre passerte meg. Bye bye. High-fivet med Astrid og Robin og Tommy og mitt nye bekjentskap Nils-Jørgen og det var jo riktig så trivelig og ble en motivasjon å oppmuntre hverandre ved hver gang vi passerte hverandre. Var vending etter 250 meter, så vi fikk jo sett hverandre mange ganger. Fantastisk fin løype forresten, langsetter vannet. Etter andre vending, 5 km, var det bare 5 km igjen. Logisk nok. En vanlig treningsrunde altså.. Jaja. Fikk bare ta hundre meter av gangen og glede meg til vannstasjonen som jeg benyttet meg rikelig av. Hold under hele veien. Beina begynte å stivne til igjen på siste runde, og jeg måtte bare konsentrere meg om at det snart var over og at det var folk som hadde det verre enn meg. Var jo faktisk et par stykker jeg passerte, men de sto med kramper. Omsider var jeg i mål og Robin som var i mål for lengst sto langs løypa og ropte og heiet av full hals og det ga meg den siste piffen til å rette opp ryggen og sprinte mot mål. Og hun funksjonæren som tok i mot løpere inn til målstreken var også fantastisk og jeg smilte stort fra øre til øre og var bare lykkelig over at jeg var ferdig. I mål på 2:59:30. Da hadde jeg brukt 1:05:02 på løpinga, som 11. "beste" i min klasse. Nest nest dårligst med andre ord. Dette ga meg en 8. plass totalt. Egentlig storfornøyd med det, og jeg vet nå godt hva jeg må jobbe med hvis jeg skal fortsette med dette. Og det har jeg jo lyst til. Det var ordentlig moro. Skikkelig profft arrangement, fantastisk stemning og alt i alt go'følelse fra ende til annen (bortsett fra løpinga..). Dette vil jeg mer!
Jeg - en triathlet!
