Jeg har lyst til å skrive mer. Jeg liker å skrive. Jeg har lyst til å dele. Jeg har lyst til å ha en blogg igjen. Kanskje ikke helt i samme stil som før, kanskje en litt mer ærlig en. For jeg holder jo koken jeg. Men nå er det ikke lenger kun sykkel som gjelder. Nå er det variasjon som gjelder. Noen ganger trener jeg og noen ganger er jeg på tur. Alt ettersom hva jeg har lyst til. Jeg har tidligere prøvd å følge ulike treningsprogrammer, men det fungerer ikke for meg i lengden. Det blir for ensformig, for forutsigbart, for styrt, for ensporet. For lite lystbetont. Jeg fikser det ikke. Livet og hverdagen er nok styrt som den er fra før, så jeg trenger å gjøre det jeg har lyst til når jeg har muligheten. Noen ganger har jeg lyst på en rolig og lett løpetur, andre ganger har jeg lyst til å løpe i en steintrapp eller løpe med vektvest eller løpe trekkende på et bildekk eller gå en topptur eller løpe på mølle eller låne en hund og gå en lang tur i skogen, eller sykle fatbike i skogen eller å bli med på fellestrening med landeveisgruppa. Mulighetene er mange og det er egentlig bare fantasien og årstiden som setter grenser.
For jeg blir så innmari lei innimellom. Lei av alt det vanlige. Lei av rutiner og jobb og kalender og regninger og at alt bare skurer og går. Lei av at dagene flyr og glir inn i hverandre uten å ha følelsen av å ha opplevd noe nytt. Lei av å bare eksistere, gjøre mine plikter og å bare ha det helt greit. Så da får jeg lyst til no mer enn bare den vanlige treninga og den vanlige tralten. Et avbrekk. Da får jeg lyst til å sykle skibirken på fatbike frem og tilbake på en tur. Jeg får lyst til å gå 10 mil på ski. Jeg får lyst til å sykle til Arvika og tilbake. Jeg får lyst til å sykle Rallarvegen tur/retur. Jeg får lyst til å se hvor langt jeg klarer å sykle på 24 timer. Jeg får lyst til å sykle fatbike langt inn i Nordmarka for så å gå på truger opp til den høyeste toppen. Jeg vil bort, gjøre noe annet, utfordre meg selv, presse meg selv, hate, oppleve noe nytt, gjøre noe jeg ikke har gjort før, se nye steder jeg ikke har vært før, grave etter krefter, sette et mål og oppnå det. Tre ut av denne verden og inn i min egen boble og bare glemme alt en liten stund. Og selvfølgelig er prosessen med forberedelser og planlegging også en stor del av hele greia. Et sånt ut-av-hverdagssirupen-prosjekt som gjør hverdagssirupen litt lysere og lettere. Studere kart og planlegge løyper og ruter. Jeg elsker kart. Jeg elsker ville ideer og mål. Jeg elsker å sette ville ideer ut i livet. Gjenomføre dem. Nå målet! Fordi det gir meg en enorm godfølelse og mestringsfølelse. Jeg klarer alt jeg vil! Jeg er rå! Jeg er råskapen selv! Og å få det bekreftet gir meg en ordentlig boost som jeg lever lenge på i etterkant. Uansett hvor sliten jeg blir underveis, uansett hvor vondt jeg får i kroppen, uansett hvor mye jeg hater mot slutten. For det hatet kommer. Å bruke 10-12-15-20 timer på en tur krever sitt. En tur vi bare har funnet på selv. Noen ganger klarer vi ikke helt målet vi har satt, men det gjør ikke noe, for uansett utfall er det selve turen og opplevelsen som er selve hovedmålet. Det er jakten på godfølelsen. Jakten på og oppnåelsen av godfølelse. Og det har på en måte blitt en slags terapi for meg, noe jeg bare må få utløp for innimellom for å opprettholde troen på meg selv. For jeg vet at jeg går på veggen om jeg ikke får det. Og oppi alt er jeg så heldig å ha en kjæreste som er med meg på galskapen. "Jeg elsker det sjuke huet ditt" sa han til meg en gang mens vi drev og planla neste stunt, og jeg tok det som et stort kompliment. For vi er like sjuke i huet begge to.
 |
| Klare for å sykle skibirken |
 |
| På brygga i Arvika etter 15 mil |
Jeg vet ikke helt hva som skjedde i år, for vi har hatt 3 mislykka prosjekter bare i sommer. Jeg vet ikke om vi har vært i for dårlig form eller om vi har satt oss for høye og hårete mål. Kanskje en kombinasjon. Vi pleier jo egentlig ikke å legge i vei på noe vi tviler på at vi kommer til å klare. Vi vet jo hva vi er gode for.
Først var planen å sykle Rallarvegen tur/retur x 2. Altså Haugastøl - Flåm - Haugastøl, fylle sekken med mat fra bilen på Haugastøl, og så ta turen på nytt. Tur/retur Rallisen sykla vi i fjor, og det var en strålende fin tur, men nå ville vi altså ta det et steg videre og ta den 2 ganger på rappen. Strategien var å starte sent på kvelden sånn at vi fikk den første turen på natta. Vel.. så tenkt, så gjort. Vi satte avgårde fra Haugastøl klokka 23.30. Vi hadde ikke sykla på en stund og begge kjente det i rompa ganske tidlig. "Men det går sikkert over!" Klokka grytidlig ankom vi Flåm. Det var 5 grader og alt var stengt. Det var kaldt og vi var trøtte. Vi sto og varma oss under håndtørkeren på et toalett før vi fant ut at det bare var å sette kursen tilbake. Det var ikke en kaffekopp å oppdrive engang. Vi sleit med rompa og begynte å spise smertestillende. Lars Jørgen sleit med trøtthet og fikk etterhvert innvilget en halvtime på øyet på en benk ved Vatnahalsen Hotel etter å ha forsert de 21 Myrdalsvingene, opp! Vi skjønte begge to at det ikke ble noen tur 2, så vi tok oss god tid. Været var fantastisk og vi lå en stund og bare slappet av langs elva på vei mot Finse. Det ble også en lang stopp på Finse hvor det ble kaffe og cola og vaffel og kjeks. Så vondt i rompa er det lenge siden vi hadde hatt. Det var grusomt. Rallisen tur/retur x 2 er 32 mil. Det burde gått. Men det gikk altså ikke den dagen.
Prosjekt 2 som ikke helt gikk veien var Trans-Østerdalen-prosjektet. Trans-Østerdalen er et 3 dagers etapperitt i Tynset. Og det er vel en grunn til at det er 3 etapper. Men vi hadde altså tenkt til å ta alle etappene i ett, som en lang tur. Vi leide oss hytte i Tynset, plottet inn alle rutene i Garmin, og så var planen å stoppe innom hytta mellom hver etappe for å spise ferdig smurt mat og fylle sekken med mer mat. Alt var planlagt og forberedt. Vel, det gikk kjempebra frem til slutten på 2. etappe. Da begynte vi å få følelsen av at vi var i Finnmark og sykla i evigheten oppe på vidda der som vi gjorde under Offroad Finnmark 300 året før. Det var noe tull med sporet på Garmin og vi måtte bare gjette på løypa innimellom. Vel nede på hytta igjen etter 2. etappe, så ble det med det. Slitne i kroppen og beina og veldig lite motivert for enda en hard etappe med tullete mange høydemeter. I tillegg begynte det å bli mørkt. Kanskje vi ikke ville det sterkt nok, vi hadde jo tross alt ferie. Men det burde gått på en god dag.
 |
| Midt i Tynsetland, fortsatt ved godt mot |
Prosjekt 3 som ikke gikk som planlagt var Hurdalsjøen rundt og rundt prosjektet vårt. Planen var å sykle rundt Hurdalsjøen i 24 timer. Hvis vi klarte 11 runder så kom vi til å bikke 60 mil, og det hadde jo vært utrolig kult! Vi ble intervjuet av avisa, vi kom på forsiden og en hel dobbeltside inni og det var stor ståhei rundt dette prosjektet. Vi startet ved friskt mot og de første 30 milene gikk som en lek. Men derifra gikk det brått nedover. Natta kom, og det ble tråere og tråere. Lars Jørgen sleit med et kne og jeg sleit med magen. Og så var vi trøtte. Vi hadde mat-depot ved huset til Lars Jørgen langs løypa som vi stoppet ved for hver runde. Men litt utpå morgenkvisten ble fristelsen for stor og avstanden til senga for kort. Det ble med 44 mil, 8 runder og 18 timer. Vi mangla bare 3 runder. Det burde gått.
 |
| Forsiden |
Vi får nå se om vi prøver oss på nytt på disse prosjektene. Jeg er ikke i tvil om at vi er i stand til å få det til. Jeg er helt overbevist. Men ting må stemme, planleggingen må være god, og vi må rett og slett ha dagen. Men vi har uansett andre prosjekter på blokka som vi ikke har satt ut i livet ennå. 20 mil på fatbike nå i vinter står for tur. Vi har også meldt oss på noe crazy greier neste år som vi gleder oss til. Nattvasan for eksempel. 9 mil skirenn på natta. Og svømming fra Horten til Moss. For å nevne noe.
Råskap
Råskap er å tørre å tenke anderledes.
Tørre å gå oftere ut av komfortsonen.
Tørre å utfordre seg selv.
Råskap er å fortsette når det gjør vondt.
Jeg er råskapen selv.
Jeg er ikke redd for smerte.
Jeg elsker smerte.
Jeg skal vinne.
Jeg skal vinne over meg selv!
For meg selv er min største motstander.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar