Trening og velvære - litt biokjemi

Det er et kjent faktum; man føler seg bra og fornøyd etter trening. Man får en egen sprut med ny energi. Jeg kjenner det jo selv. Det er jo bare helt herlig! Men hvorfor? Hvorfor kjennes trening så bra etterpå? Hvorfor blir man så glad, fornøyd og tilfreds? Hvorfor føles det som om man svever på en sky av lykke og velvære etter en real økt? Jeg leste nylig en artikkel i iForm som handlet om akkurat dette. Jeg leste den flere ganger og jeg fant det veldig fascinerende. Dette her synes jeg er kjempespennende, hva som skjer i kroppen, hvorfor og hvilken effekt det har. Nå har jeg utdannet meg i denne retningen da så kanskje ikke så rart at dette temaet fenger meg litt mer enn mannen i gata. Jeg ble inspirert til å skrive et blogginnlegg og samtidig finne litt mer ut av dette her uten å gå alt for langt inn i materien. Ja, for vi LEKER jo ikke treningsblogg.

Da setter vi i gang :)

De to viktigste velværestoffene heter serotonin og dopamin, men kroppen produserer faktisk ganske mange stoffer under trening som har en stor effekt på humøret og go’følelsen etter en økt. Hele systemet av velværestoffer funker noe forskjellig fra person til person og individuelt utifra hvilke øvelser/aktiviteter man utfører, og også noe ulikt fra gang til gang. Men avgjørende er at intensiteten er passe høy.

Serotonin:

Serotonin er vårt eget “lykkehormon” og produseres i hjernen under trening og holder oss emosjonelt og sosialt stabile, øker selvtilliten og gir positive følelser. Serotonin senker trangen til å spise karbohydrater! Slå den! Noe annet som jeg fant interessant er at serotoninproduksjonen også påvirkes av lyset. Når dagslys går gjennom øynene og treffer netthinnen, stimuleres produksjonen av serotonin. Produksjonen blir betydelig mindre om vinteren når det er mørkt store deler av døgnet. Mange kjenner en større trang til mat som er rik på karbohydrater, for eksempel potetgull, på vinteren. Fordi vi har mindre serotonin om vinteren, vil kroppen jobbe for å danne mer av det. Denne prosessen krever karbohydrater. Vi får ikke lyst på mer mat, men på matvarer som er rike på karbohydrater. Så det er ikke bare jula sin skyld at vi er litt mere bollete på vinteren! Så det aller aller beste for å få en skikkelig serotoninboost er å ta seg en real treningsøkt ute i dagslyset.
Serotonin brukes i behandling mot angst og depresjon, bare sånn by the way på slutten her.

Dopamin:

Dopamin utskilles naturlig i hjernen og er knyttet til følelsen av behag og tilfredshet, ved at det forsterker intensiteten av nerveimpulsene. Høyt dopaminnivå gir økt følelse av glede og velvære. Dopamin befinner seg dypt inne i vår gamle, dyriske hjerne og gjør at ting får en mening. For at menneskearten skal overleve, spiller belønning i form av frigjøring av dopamin en viktig rolle. Spising, sex, mosjon, barneomsorg og jakt på nye oppdagelser, er eksempler på aktiviteter som frigjør dopamin i hjernen, og som skal få oss til å leve lenge nok til at vi rekker å sette avkom til verden. Når stoffet utløses får vi det bra og føler et sterkt behov for å gjenta de tingene som utløste dopaminet. Vi får belønning og motivasjon til å gjenta opplevelsen. Her er det vel flere som kjenner seg igjen!? Eller hur? Stoffet kan dog også utarte seg negativt og spiller en rolle i forhold til avhengighet, f.eks spillavhengighet. Ved rusopplevelser er det dopaminet som er det viktigste signalstoffet.

Endorfiner

Naturen har utstyrt oss med en type naturlige, smertestillende stoffer, endorfiner, som dannes i hjernen, og som frigjøres ved behov, for eksempel ved fysiske anstrengelser eller ved skader. De kalles gjerne "kroppens eget morfin". Smerteopplevelsen minker når endorfinene bindes til egne reseptorer/mottakere i hjernen. Flere smertestillende stoffer som tilføres utenfra (f.eks. morfin), bindes til de samme reseptorene. Dvs at endorfiner og f.eks morfin virker på samme måte! Endorfiner øker den generelle følelsen av velvære, som kan grense til lykkerus hos enkelte. Det må hard trening til for å oppnå en rus av endorfiner, for eksempel intervalløkter eller intensiv styrketrenig. Og der har vi vel vært ja! :)

Adrenalin og noradrenalin

Adrenalin og noradrenalin er de “gode” stresshormonene og produseres naturlig i binyrene, men kan også fremstilles i laboratorier.  Adrenalin utløses ved angst, trening eller redsel/frykt og skaper en "fight or flight"-reaksjon. Sammen med noradrenalin prøver hormonet å få kroppen til å bli mer oppmerksom og klar når mer energi og "ekstase" trengs. Adrenalin bidrar til en god følelse når man for eksempel trener eller driver med ekstremsport.

Kortisol er det såkalte dårlige stresshormonet og stiger under kronisk/langvarig stress som igjen kan gi varig skade. Mosjon reduserer konsentrasjonen av kortisol, får muskelspenninger, uro og rastløshet til å forsvinne og gjør deg gladere og mer avslappet. Genialt!

Endocannabinoider

Disse stoffene produseres når man mosjonerer og spiller en viktig rolle for hjernens immunsystem, virker litt som hasj og marihuana og kan få oss i bedre humør. 

BDNF (brain-derived neurotropic factor)

Dette er et protein som dannes i skjelettmuskulaturen, og mengden i blodet og hjernen øker når man er fysisk aktiv. Proteinet hjelper eksisterende hjerneceller med å overleve og virker som gjødsel for dannelsen av nye hjerneceller og forbindelser gjennom dem. Det betyr at BDNF gjør det lettere å huske og øker intelligensen, men det påvirker trolig også humøret.

Effekten av velværesystemet etter en treningsøkt kan vare i hele 12 timer. Tren og enjoy! :)