Jeg sykla en ny runde også. Morsomt med nye runder! Starta hjemmefra og dro i vei mot Stovner og gjennom skogen der til Skillebekk, så videre inn i Lillomarka til Solemskogen. Her var det forresten helt massivt med tåke! Så jo nesten ingenting! Jeg vurderte å snu, men prøvde meg litt videre allikevel, og heldigvis så klarnet det opp.
Det er faktisk litt skummelt alene i en mørk skog, med kun en lykt. Fra Solemskogen og nordover mot Movann var det slutt på lysløypa, og jeg måtte stå ene og alene for mitt eget lys. Hadde med meg reservelys i sekken, en dårlig hodelykt, sånn just in case, sånn at jeg i hvertfall kunne klare å finne veien ut av mørket hvis lykta mi skulle streike. Den gjorde ikke det heldigvis.
Skal vi se da..
På min vei mot Movann møter jeg plutselig en vandrende mann. Jeg skvetter skikkelig for jeg ser han jo ikke før lyset mitt treffer han i en slak sving. Han har på seg kamuflasjefarget jakke, hodelykt som ikke var på, ellers hadde jeg jo sett han før jeg passerte han, og det rareste og kanskje ekleste av alt, mannen har ingen bukser på. I det ene sekundet jeg observerte mannen er jeg skråsikker på at det ikke var noen bukse der. Fikk litt sånn zombiefølelse av hele denne skikkelsen. Grøsssss...
Jeg fortsetter forbi Movann. Der var det veldig fint forresten. Hadde telefonen min klart å holde seg påslått mer enn en time i surt høstvær skulle jeg tatt bilde. Det var så fin belysning fra der jeg sykla på motsatt side av den opplyste togstasjonen ved vannkanten.
Neste vann er Ørfiske, og det er her jeg skal til høyre, og ikke fortsette til venstre som sist. Til høyre kommer man til Nittedal, og der kjenner jeg noen som bor! Jeg blir litt overraska over at det ser ut som jeg må sykle 2 km blåsti før jeg kommer ut av skogen. Men det bare starter litt steinete, så blir det etterhvert en kjempefin og koselig skogsvei.
Jeg kommer ut av skogen helt øverst ved Rotnes. Litt usikker på hvor jeg egentlig ender opp, og følger bare veien nedover. Nedover og nedover, forbi Nittedal stasjon. Plutselig står jeg utenfor huset til kjærsten min, men deeeeer var ingen hjemme nei! Da var det bare å tråkke videre. Asfalt resten av veien hjem. Nedover Gjelleråsen kjører det en stor kassebil opp til siden av meg. Jeg snur på hodet og registrerer at det er en politibil. Det foreslås at jeg kanskje skal prøve sykkelstien. Greeeit!
Hadde en fin tur på ca 4 timer. Ble bedre kjent i både Lillomarka og i Nittedal. Fornøyd! :) Så var det hjem i dusjen og rett på jobb.
Litt over 1000 høydemeter, og pulsen under 130 (stoooort sett)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar