Torsdag

Har blitt noen hviledager nå. Litt fler enn jeg egentlig ønsket meg, men pga lite sykkelvennlige smerter, halve slekta på sykehus og en instant trang til å ommøblere hele sjappa så ble det sånn. Men i dag har jeg rørt på meg igjen. Sol og varmt ute i dag, 10 grader viste faktisk gradestokken, så i dag burde jeg jo egentlig ha sykla ute. Men sånn ble det ikke. Litt lei sykling kjenner jeg. Etter siste turen på søndag har jeg tenkt på sykling med en litt sånn lei-følelse. Tror den turen ble i lengste laget. Så det ble ikke utesykling i dag. Det måtte bli svømming.

Tøyenbadet, hvor jeg pleier å dra for å svømme, er stengt, igjen, og de aller fleste andre svømmehaller åpner ikke før klokka 14. Det er for sent for en som har kun dagen til rådighet. Så jeg googlet meg frem til Holmlia bad. Holmlia bad er åpent fra 07-20 (på torsdager) og holder til inni fjellet. Kun inngangspartiet er synlig fra utsiden. Gammelt og slitent, og veldig romslige arealer innvendig. Nesten litt mye av det gode. Men hvis det blir krig så vet jeg hvor jeg skal dra. Dette her må da være et ypperlig tilfluktssted. Men selve svømmebassenget var greit. Bassenget var delt i 2 på langs, med skoleklasser på ene siden og en salig blanding av pensjonistsvømmere, babysvømmere og mosjonistsvømmere på andre siden, blottet for system og svømmekultur. Pensjonistsvømmerne med en reaksjonsevne og en mobilitet på lik null svømmer gjerne litt på skrå eller holder seg konsekvent midt i mellom 2 baner, mens babysvømmeren ikke har bedre forstand til å forstå at han, med babyen sin, utgjør et hinder for oss mosjonistsvømmere som egentlig har nok med å forsere pensjonisthinderne på en smidig måte. Så det var egentlig litt slitsomt og klønete. Men bassenget tømte seg mer og mer for hindrende elementer og til slutt var det faktisk bare meg og en til mosjonist igjen. Så ble taklyset skrudd av. Jeg håpet at ikke det betydde at det plutselig stengte, og det var jo litt fancy med kun undervannslys. Men ti minutter senere ble det skrudd på igjen og en ny skoleklasse fylte stillheten og andre siden av bassenget.

Jeg blir jo faktisk ikke sliten av å svømme. Hadde det ikke vært for at det er så grusomt kjedelig kunne jeg ha holdt på i en evighet. Så jeg ga meg etter halvannen time og 4000 meter. Da var jeg sulten og fornøyd. Besøkte farmor på sykehuset på vei hjem, henta unger og pakka ut av svømmebaggen, og oppi igjen med sykkeltøy for så å dra på spinningtimen til Kent. Kjørte på roligpuls, så det ble nesten halvannen time med snitt på 120.

Fornøyd med torsdagen :) Intervaller i morra fredag.