Vårsprinten i Feiring

Vårsprinten - CHECK!

Ja, da har man gjort det også. Godt med alt som er gjort.

Vårsprinten består av 2 etapper. Først et rundbaneritt, et kort et sådan. En runde var på 1800 meter bestående av en grusom oppoverbakke som var ca 50 meter for lang, en nedoverbakke med litt ekle svinger, og et strekke med "flatt" (som gikk litt slakt oppover) før den grusomme bakken igjen. Etappe 2 var et temporitt. Sykle så fort du kan i 2 mil.

Fellesstart for Kvinner Junior og Senior på etappe 1. 5 runder skulle vi igjennom. Lettere spent sto jeg der i startfeltet. Vi var ikke så mange. 11 stk som jeg kunne telle. Det aller aller værste med ritt er sukundene før start synes jeg. Og jeg måtte tisse. Må alltid tisse i startfelt. I det startskuddet gikk tenkte jeg "føkk, dette blir helvete". Og det ble det..

Ved start

 

Bakken første gang

 Henger på teten etter første runde

 Bakken andre gang

 Og tredje gang alene..

Første runde gikk greit da. Lå på hjulet til teten opp bakken og ned og bort, ja til og med opp bakken for andre gang lå jeg ganske greit an. Men så forsvant dem fra meg. Var en gul rygg som jeg tok igjen litt i oppoverbakken, men som forsvant fra meg igjen nedover. Og den oppoverbakken var fader meg fæl. Helt grusom faktisk. Kom i mål som sistemann av seniorene. Men bare 20 sekunder etter den gule ryggen. Slo 2 juniorer da. Yay. Var dønn sliten da jeg kom meg i mål. Med blodsmak langt oppover øra. Spytta og hosta og harka. Det forundret meg at det ikke var blod jeg hosta opp, for det smakte faktisk rent, ferskt blod. Hadde følelsen av å ha svelget en rasp! Og dette gjør jeg frivillig liksom. Dette betaler jeg faktisk penger for å være med på! Og bytter vakter og står i, for å ha det sååå vondt?!?

Jeg har tenkt i ettertid at jeg kunne nok ha vært litt flinkere på enkelte partier. Men jeg sykla mye alene og tok det noen ganger litt med ro nedover for å få igjen pusten litt. Og ikke var jeg så effektiv i svingene heller. Hadde vært lettere å være fokusert om jeg hadde hatt noen rett foran meg. Eller rett bak. Men men, jeg er jo ganske fornøyd. 20 sekunder etter. Synes ikke det er såååå ille.

I mål

Så var det 4 timer til tempoen. Vi dro for å spise litt og kom tilbake i god tid for å varme opp. Tempo syntes jeg var gøy. Hadde fått beskjed om å spare litt på kreftene. 2 mil er jo litt langt. Viktig å prøve å posjonere ut kreftene. Ikke svi av alt på en gang. Starten min gikk og i løpet av sekunder var jeg oppe i sone 5 i en fart på 45 km/t. Fant ut at jeg måtte roe ned litt, gikk jo litt nedover også, men fra første motbakke lå jeg vel i sone 5 så og si hele veien. Men det var ikke tungt av den grunn. Syntes det gikk bra jeg. Nok energi og futt i beina. Tenkte på å sykle fort, på opptrekk, på riktig gir. Syntes det gikk litt fortere om jeg giret litt opp. Kilometerne gikk fort og plutselig var jeg ved vending, halvveis. Syntes også det gikk fortere tilbake. Harald lå bak meg siste strekka. Og ropte litt til meg. Hørte ikke helt hva, men hørte det var han. Det fikk meg til å ta meg litt ekstra sammen. Og til å finne de siste ekstra kreftene og gasse på det jeg hadde mot mål. Jeg sto i bukken og ga alt. Kom i mål på 36:05 som den tregeste av kvinner senior, og 2 minutter etter den nest tregeste. Med en snittfart på 33,2 km/t. Alene! Det må være ny rek! Snittpuls på 168. Det må også være ny rekk! Grensa mi for sone 5 er 163. Så det sto ikke på innsatsen akkurat. Sykla dog med vanlig sykkel, vanlig tøy, flagrende vindjakke og vanlig hjelm. Så har vel litt å hente på utstyr.

Sånn sammenliknet med Norges-eliten var det jo ikke noe særlig, men sammenliknet med meg selv så syntes jeg jeg gjorde det knallbra. Selv om jeg kom sist. 

Oppvarming i team-teltet

 

Viktig å holde øye med pulsen

 

Monica klar for tempo

Mye puls

Ikke alle fullførte begge etapper. Faktisk var det bare 5 kvinner senior som fullførte begge ritt, og sammenlagt havnet jeg da på en 5. plass. Jeg er strålende fornøyd :))

Neste ritt er Enebakk Rundt 1. mai sammen med en stor gjeng fra klubben. Gutta skal kjøre kjempefort.. Er veldig spent på hvordan det går og om jeg klarer å henge på. Hovedmålet må bli å perse hvertfall.