Skåbu. Ikke kjent oppå der. Fant et skilt med en pil i retning Murudalseter. Og blåmerking på trærne. Funker for meg. Og jeg la i vei. På skare, hvor jeg tråkka igjennom på ca hvert 5. steg. Og lyng. Plutselig forsvant merkinga og jeg var på vei opp på snaufjellet. Minnet litt om de fjellene (eller kneikene som de så oppmuntrende ble omtalt som) vi skulle opp og ned og opp igjen på ultrabirken i fjor. Fant ut at å komme seg over tregrensa måtte være et minimum denne turen. Da skara tok slutt var det å komme seg videre på mest mulig smidig måte gjennom den grove lyngen. Var overbevist om at jeg kom til å tråkke over noe skikkelig. Forstue eller brekke ankelen. Men det gikk bra. Litt mer skare og jeg fulgte noen tilfeldige fotspor i tillegg til min medfødte retningssans som er overraskende god til tider. Og jeg kom meg omsider ut på restene av en skiløype. Nå på god vei nedover igjen. Denne havnet i litt feil retning etterhvert så det ble litt vasing på måfå i retningen til pila på GPS-en (jada.. må jukse litt). Om litt, etter å ha passert minst 3 ulike potespor, som MINST måtte ha vært ulv, begynte jeg å tenke på hva jeg skulle gjøre om jeg mot formodning skulle støte på en ulv.. ville ulven spise meg? Var jo påskeaften. Ulv skal ikke spise menneske på påskeaften. Det er jo menneske som skal spise sau på påskeaften. Ung sau sådan. Med hvitløksbåter stappet inn, og med verdens beste saus. (Selv spiste vi gris på påskeaften. Men allikevel med veldig god saus) Men jeg ble ikke spist. Jeg traff ikke på noe ulv heller. Og før jeg visste ordet av det var jeg ute på en hardpakket snøsti. Veldig glad for å se spor av både folk og hunder igjen.
Fant hytta etterhvert også. 1 mil ble det på meg. Jogga hele tiden. Ble litt frisk puls til tider, spesielt da jeg skulle passere noen fotgjengere i en oppoverbakke.. hadde jo vært pinlig om de tok meg igjen liksom.. Snitt på 134. Var ute halvannen time. Jogga stort sett hele tiden. Og jeg som egentlig aldri jogger! Ble overraska over meg selv, at jeg klarte å holde koken så lenge, uten hold eller andre problemer. Fikk unektelig ganske vondt i hofter og føtter etter en times tid da. Rettere sagt hofteleddsbøyeren (tror jeg) og fotblad. Men men. Og er forsåvidt støl enda. Men det var gøy.
Vakkert :)
Ikke tåke, bare litt litt lommekondens. Og dette er ulvespor. MINST!
This is me
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar