Lykkelig i marka!

Ble noen dager hvile etter Mallorca. Tok en økt på fredagen. Kjente den i beina på slutten ja. På søndag var vi ute på rolig langtur med klubben. Sykla Enebakk Rundt. Fin runde det. Er så lei Sørumsand og Kløfta og alt borti der. 9 mil med snittpuls på 113. Rolig og fint. Men kjente det i beina ja! Er nok en del Mallorca igjen i dem.

 

Hva gjør man på mandag da? Jo, man dreper beina enda mer ved å dra dem med ut på stisykling. Litt smådeppa og rastløs ville jeg kjenne på adrenalinrushet i kroppen som de fine nedkjøringene fra toppen av Gjelleråsenmarka gir meg. I litt over halvannen time og med et snitt på 141, banker jeg og Gary gjennom skogen. Over stokk og stein. Tung og sur i beina i starten, men det løsner etterhvert. Fantastisk. Det er jo faktisk helt bart i marka nå. Men ennå litt frost i bakken, så gjørma er relativt stiv. Perfekt! Tok vanlige runden min inni der og kosa meg masse. Traff på ganske mange andre syklister også faktisk. Pleier ikke treffe folk inni der vanligvis, men nå traff jeg jo flere enn jeg traff i hele fjor. Spesielt en fyr passerte jeg hele tiden. Han tok hele tiden litt andre veier enn meg. En tydelig stiglad kis på fulldemper. Han satte av sted nedover og jeg satte etter. Jeg tok han ikke akkurat igjen, men jeg lot han ikke dra fra meg heller. Hakk i hæl! På min gamle knirkete hardtail. Passerte han i bunn av bakken med et aldri så lite glis, og vips! Så han aldri mer. Ha!!