Ronde van Berg

Da var det over. Og gjennomført. Ja, gjennomført! Jeg kom meg i mål! Og jeg ble ikke sis... Jo, det ble jeg visst.

Var rimelig nervøs på forhånd, ja, det har jeg vel allerede skrevet om. Føltes littegranne stusselig kvelden før, da jeg scrollet meg gjennom facebook og så alle som var ute på byen og på fest og hadde det gøy. Hva gjorde jeg? Jo, var hjemme, stramma bremser, drakk ringer og la meg klokka 22. Men det var jo mitt valg det. Var jo det jeg ville. Har jo slutta med å ha det gøy..

Turen nedover til Larvik gikk bra. Lettere kribling i magen, som eskalerte noen tusen hakk da jeg plutselig kom på at jeg hadde glemt hjelmen min. Men heldigvis hadde NP tilfeldigvis med sin som jeg fikk låne.

Fikk låne profilhjula hans også. Så jo riktig så bra ut. Prøvde de noen meter før det var på tide å stille seg opp ved start.

Etter å ha fått snudd sykkelen på en særdeles klønete måte, siden jeg klarte å føre den feil vei inn i startfeltklynga, var det ingen vei tilbake. Og felles-start er ikke noe stress. Er bare å la alle dra avgårde det, og så prøve å ta dem igjen. Og de du tar igjen, ja de har du slått.. hvis dem ikke tar deg igjen igjen. Veldig enkelt. Jeg la meg på hjulet til Monica. For det var det jeg skulle. Jeg skulle bare ligge der også skulle alt gå bra. Men der skjedde det ikke stort. Trodde de hadde en plan og en strategi, og jeg venta hele tiden på det store Råholt-støtet, var hele tiden på alerten og klar til å peise på, men det kom aldri. Var noe galt med Monica denne dagen. Hun hadde visst virkelig ikke dagen stakkar. Jeg hang meg på noen andre, og det ble et helt annet ritt enn jeg hadde sett for meg. Jeg lå ganske lenge sammen med dem, blant annet ei i rosa, hun som vant junior-klassen, og en i Velotel-drakt. Også var det et par rød-jakker som hang på en stund.

Var en artig løype. Kupert. Bratte oppoverbakker, men de var heldigvis ikke så lange. Og like mye nedoverbakke naturligvis, og så en del flatt også. Jeg hang på bra, og dro hele lasset også en stund faktisk. Tråkket på og var kjempeflink. Tok vel i litt vel mye i en bakke, pluss at jeg var kjempestressa og gira, og jeg kjente jeg måtte spy, sånn på 2. runden eller noe. Såppas at jeg begynte å vurdere om jeg klarte å spy i fart eller om jeg skulle stoppe. Men det ga seg heldigvis. 

Plutselig var det en av jentene som gassa på noe helt j..... ! I en slak oppoverbakke! Hva er vitsen med det da? Skikkelig dårlig gjort.. Er jo så lett å dette av da? Og det gjorde jo jeg og klarte ikke ta igjen igjen. Heldigvis kom Anders og Monica bak og plukket meg opp. Var litt fint å ha de bak sånn sett.

Lå sammen med blant andre Rosa og Velotel flere runder. En periode gikk det nesten sakte. Lå jo i sone 2 faktisk. Alle venta vel på at noen skulle ta tiltak og dra. Var godt å slappe av litt.

Vi blåste faktisk av 2 jenter som etterhvert brøyt. Jøss.. Jeg begynte å bli sliten i beina nå og jeg datt av Rosa og Velotel. De var visst litt friskere i beina enn meg i bakkene. Klarte ikke ta igjen. Så de bare forsvinne. Men så kom Anders og Monica bakfra, og jeg syklet med dem siste rundene. Blei surere og surere og stivere og stivere i beina. Det gikk saktere og saktere. Fy fader så vondt. Hadde ikke noe igjen i låra siste runden. Siste bakken før mål var de helt kaputt. Sement. Men kom meg i mål. Som sistemann i Kvinner Senior som fullførte. Men jeg fullførte!! Og er veldig fornøyd med at jeg klarte å henge på såppas som jeg gjorde. Har blitt mange erfaringer rikere, og det gikk jo mye bedre enn jeg fryktet. Takket være surve-Monica :) Var trivelig å danne baktropp med deg ;) Neste gang er du nok i støtet igjen som vanlig :)

Og takk til Nils-Petter for hjelp, sykkelprepp, transport, kjærlighet og støtte, og som stod tålmodig og ventet og ropte til oss/meg hver eneste runde. Han ropte vel ikke akkurat det han hadde fått beskjed om, men han var flink.  "Du vet hva du skal gjøre!!" Ja, jeg vet det. Spise. Ble ikke så mye av det. Er jo ikke så lett når jeg bruker et kvarter på å svelge en liten bit. Ligger til bløt inni kinnet og så forsøke å få det ned så snart jeg kan tillate meg et par sekunder uten oksygentilførsel. Må finne noe som er lettere å få i seg.. Men jeg drakk da. Hadde en flaske med vann og en med krutt. Litt uhendig at jeg mista flaska med krutt i løpet av første runde og at jeg fikk tilbake en med vann da NP langet meg ved neste passering. Men men.. får stramme han opp litt så det ikke gjentar seg.. <3

Gps-logg her. Snittpuls på 154 på 3 timer. Har jobba en del da.

Veldig spent før start

Gud bedre så tøff sykkelen ble med de hjula der! Fikk låne NP sine til anledningen. Har aldri sykla på sånne hjul før. Kjempeforskjell! Følte jeg seilte gjennom svingene. Jeg vil ha sånne..

Her er vi. Anders først, så Monica, meg, Rosa, Velotel og Rødjakkene

Det var ikke noe tidtaking. Det var bare rekkefølge ettersom folk kom i mål. Resultatet ble en veldig rotete resultatliste som overhodet ikke stemte..

Meg passerer mål. Mon tro om noen registrerer det.

Jeg gjorde så godt jeg kunne, men selv på sin dårligste dag ever slår Monica meg lett. Det sier litt.. Om meg.. Gruer meg til hu er i form.. da har jeg ikke noe å stille opp med, jeg skjønner jo såppas. Jeg mener fortsatt at jeg ikke har noe på slike ritt å gjøre. Dette siste utsagnet strider dog litt i mot det neste jeg skal fortelle..

Jeg har klart å melde meg på Vårsprinten i Feiring til søndag... Satt jo igjen med en litt god følelse etter Ronde van Berg. Skal vi se da om jeg klarer å komme sist igjen.