Hælja!

Tiden går så alt for fort og jeg skulle helst hatt noen flere timer i døgnet egentlig. Men jeg klager jo ikke. jeg velger jo selv hva jeg bruker fritiden min til og jeg er jo egentlig ganske heldig som stort sett kan gjøre som jeg vil, er frisk og rask og alt det der.

Hatt noen fine dager siden sist og. På søndag fikk jeg meg en time i sone 2 på timen til Morten. Ikke vært på timen hans før, men den var fin den. Mye rask musikk og det er akkurat det jeg trenger, tråkke lettere og fortere. Fikk meg en kjapp runde med styrke etterpå. Rygg, armer, bein, litt planker og slynge. Ikke helt komfortabel i styrkeavdelingen ennå merker jeg. Ikke så mye som skal til for å sette meg enda lenger utenfor komfortsonen heller. Som for eksempel da jeg oppdaga at den firesidede armkabeltrekkeren, altså den der du står og trekker arma enten opp eller ned på, var rotert med 90 grader. Alt hadde jo bytta plass! Tok litt tid før jeg slo meg til ro med tingenes tilstand og fikk gjort det jeg skulle. Kan jo ikke komme her og flytte på noe! Går jo helt i surr for en stakkar.

Har jo et sånt fint program jeg fikk av Karina. Sykliststyrkeprogram! Så jeg går jo rundt der med heftet mitt og noterer serier og reps og kg og er så flink atte.

Mandag var vel dagen jeg kanskje bare burde blitt i sofaen. Makan til svimehue skal du lete lenge etter. Mista og glemte ting hele dagen. Kom meg igjennom arbeidsdagen så ble det egentlig bare enda verre. Glemte treningstøy, mista kortet, forsvunnet hengelås, missa timen osv, men jeg kom meg i land og fikk en time i sone 1 og en god skravvel på bakerste rad. Sure bein altså. I sone en liksom. Og jeg som skal på timestest på onsdag. Rulla dem på massasjerullen etterpå. Beina altså. André har jo vist meg hvordan man bruker disse massasjerullene. Ga beina en skikkelig omgang på den orange rullen. Fikk beskjed om at det bare var å rulle til det ikke gjorde vondt mer. "Bare". Ikke bare bare det gitt. Ordentlig såre muskler. Rulla litt på ryggen også. Det var digg, bortsett fra at det ser helt retard ut. Å ligge å rugge oppå den rullen i fødestilling. Men det der skal jeg jammen fortsette med gjevnlig. Både bein og rygg. Selv-massasje!

It's you and me, baby!

På tirsdag var det klubbspinning på Sportica på Kløfta med selveste supermann-Kent! 6x8, men jeg tok det helt med ro. Easy peasy. For på onsdag skulle jo jeg i ilden!

Timestest! Hadde bedt om det selv da så var ikke verre enn det, at jeg ønsket å sjekke ståa, hvordan jeg ligger an. Ble plassert i den såkalte furtebua hos Anders, men jeg syntes det var riktig så trivelig der jeg. Men nå hadde jeg ikke noe å furte for heller. Fikk kjeft fordi sykkelen min var møkkete da, men det var jeg forberedt på så det var helt greit. For den var jo møkkete. Og Anders som får vondt langt inn i sjela si om han ser en skitten Giant.

Hei her er jeg. Klipt meg i dag altså. Ble jeg ikke fin?

Starta på 210 watt og økte til 220. Det gikk jo strålende bra. Terskelen min ligger vel rundt 220. Økte til 230 etter 30 minutter.  Så til 240. Nå husker jeg ikke helt når. Men jeg begynte hvertfall å kjenne det etter 45 minutter. Økte liksågodt til 250. Så kjepphøy vettu, men så begynte jeg å slite. Skiftet musikk med skjelvende hånd til en låt med riktig beat så jeg fikk litt hjelp av musikken. Ved ti minutter igjen spurte jeg om en bøtte for jeg kjente at det jeg hadde drukket ikke fikk bestemt seg om det skulle bli i magen eller om det skulle opp igjen. På fem minutter igjen visste jeg ikke om jeg ville klare å komme i mål, men jeg kunne jo ikke gi meg heller! Alle klarer fem minutter! Svetten silte så øreproppene bare sklei ut så jeg bare reiv av meg alt. Nå sto jo uansett de to nissene Anders og Monica ved siden av meg og tok bilder og telte ned og kosa seg. "Nå er det bare 3 minutter og litt til igjen!" 50 sekunder er ikke litt vettu.. Tråkkfrekvensen dalte til 70 og jeg gira ned og ned i ren desperasjon, helt til det ikke gikk an å gire mer. Men tro det eller ei så kom jeg i mål, tråkka i land på ny makspuls til og med. Snittwatt på 230. Strålende fornøyd med det egentlig. 6 uker til neste gang så får vi se om det blir noe mer da.

Torsdag tok jeg en time heeelt rolig visp i lav sone 1. Så rulla jeg bein og rygg på massasjerullen før jeg tok en runde med planke og slynge. Det får holde av styrketrening, for skal jo gå på ski hele helga.

Rykende ferske proteinbarer med sjokoladetrekk. Eller de ryker ikke da, de er kalde.

Også på jobb. 

Men nå er det helga. Whoop whoop!

Godt nyttår!

Godt nyttår!

Selv om det har vært stille fra denne kanten siden sist så er jeg fryktelig godt i gang med det nye året etter en ganske så skrall desember. Var syk hele tre ganger. Siste gangen kom som kasta på meg. Gikk gjennom hosteskya til en som hosta rett foran meg i det han passerte meg på senteret da jeg var ute og handla julegaver. Så tenkte jeg faktisk at "yes, der var det gjort", og tror du ikke jeg våknet opp to dager senere potte sjuk. Frisk som en fisk da jeg la meg, så det kom snikende mens jeg sov. Hurra for det. Og jeg som skulle trene så masse i romjula. Ble jo ingenting. Dro hjem på julaften med feber, og syntes fryktelig synd på meg selv. Svineinfluensa, minst! Hoster jo slim ennå liksom.

Men nå har jeg slutta med å bevege meg ute med mer enn gangfart-puls hvertfall. Tar ingen sjanser. Vil ikke bli syk mer! Så alt av trening foregår i kontrollerte former inne. Er jo så kaldt ute for tida også.

Og jeg er frisk som en fisk og har fått satt på plass faste dager med fast opplegg og trener og står i som aldri før. Fikk meg en god 4x10-økt på terskel i dag. Herlig! Intervaller på fredag! God start på helga :) Har funnet ut at jeg trenger faste dager. Trenger ikke tenke da, bare å gjøre det jeg skal og ferdig med det.

To dager terskeldrag, to dager sone 1, 2 dager syklefri, 2 dager styrketrening, en dag sone 2. Mangler noen dager i uka men.. Begynt med styrketrening også gitt. Åh, jeg skal bli så sterk atte!

Snart-ferdig-PT-Karina kjørte meg gjennom et program forrige fredag. Med styrke. Bakside lår, rygg, mage, armer, bryst, planken i alle varianter osv. Såvidt jeg klarte å løfte arma opp til rattet i bilen da jeg var ferdig. Lørdag gikk med til å kun komme seg igjennom de daglige gjøremål, som å gå på do osv. Alvorlig handikappet. Noe så latterlig støl, fra hårfestet i nakken og hele veien ned til og med håndleddet, hele brystet, ribbena, mage, rygg, og nesten verst av alt hamstringen! Bakside lår! Eller jeg vet ikke hva som var verst. Lå halvannen time i badekaret og håpet på at varmt vann ville løsne opp litt. Gjorde vel ikke det, men det var hvertfall digg å bare ligge der å ikke røre en muskel.

Da virka det

Egentlig veldig smart av meg å hvertfall trene rygg. Jeg har skoliose, noe jeg egentlig kom på da Karina i et tappert forsøk prøvde å få meg til å stå rett mens jeg sto og dro i en kabel med ene hånda. Tenker jo nesten aldri over det, men jeg har jo alltid en verkende smerte i muskulaturen øverst på ryggen ved skulderblad-området. Blitt vant til det egentlig,  men slitsomt, og av og til må jeg jo bare legge meg flatt på gulvet for å slappe av i muskulaturen. Så rygg er noe jeg definitivt kommer til å ha fokus på selv om annen styrketrening sklir ut.

Så hvis jeg ser skjev ut, så er det bare fordi jeg er det.

 Hvis man får gnagsår på låret etter sykkelbuksa, har man brukt den litt for mye da?

 

Men det blir jo mest sykling da, for det er jo det jeg driver med. Forrige uke fikk jeg meg 2 ganger 3,5 timer i sone 1. Sitter og tråkker gjennom den ene spinningtimen etter den andre på sats. Langturen sin det! Og jeg synes det er ålreit. Og nå i januar er jo timene så tett også. Er jo alltid noe kjentfolk å skravle med, som regel i godt selskap av Øystein-syvende-far-i-huset (som nylig også gikk på styrketrening-for-første-gang-smellen. Jeg føler med deg og god bedring) :) Har med meg noe å spise på, og energi på flaska så går det så det suser etter.

På flaska. Sportsdrikk og energidrikk. En av hver. Syntes disse rørene her var så smarte, for da kan man lett blande seg ny flaske ved behov, on site!

Gleder meg jo fryktelig til våren og vi begynner å sykle ute. Mallorca i mars, åh, det skal bli så bra! Fant et program som laster alle loggene man har på Strava til det samme kartet. Jo sterkere rød strek, jo flere ganger har man vært der. Sånt synes jeg er veldig gøy da. Har jo sykla litt rundtomkring.

Også Mallorca. Masse av øya jeg ikke har sett jo!

Men nå er det vel natta her. Treningsfri på lørdag :)

Sånn ja..

Æsj..

Er det ikke det ene så er det det andre liksom.. kommer liksom ikke skikkelig i gang! Det blir ingen kontinuitet! Føler jeg.. Mye sone 1-tråkking, men det blir så som så med intervallene.. Ikke kan jeg skylde så veldig på julestri heller. Men det er liksom noe med kroppen hele tiden. Da kneet mitt endelig var klart for belastning igjen, ble jeg sjuk.. Etter 4 nattevakter var den grønne snørra tilbake. Dårlig form, rart trykk i panna, hodepine og et snev av sår hals om jeg kjente godt etter. De to fridagene jeg hadde tenkt å bruke på sykkelsetet brukte jeg i senga. Ikke klarte jeg å snu døgnet noe særlig heller.

Hjelper jo ikke det når kroppen streiker vel..

Gjorde så klabert alt jeg kunne da, for å ikke bli ordentlig syk igjen. Overdose c-vitaminer hver dag, grønn te, skylte nese og bihuer med saltvann 4 ganger daglig, tigerbalsam i nesa osv. Og det funka jo passelig greit, og jeg ble bedre. Fikk meg en time i sone en mandag-tirsdag-onsdag.

Og når jeg endelig følte meg såppas bra at jeg tenkte å prøve meg på en terskeløkt, hva tror du skjer da? Jo, jeg mister en halvannen liters colaflaske rett på lilletåa.. Auuu!! Hva er poenget? Og du vet den smerten som skyller gjennom deg når du slår deg, den pleier jo å gå over etter noen sekunder, men nå gjorde den ikke det. Den fortsatte å stråle, som en smertefontene. Stakkars lilletåa mi. Vips var den lilla og dobbelt så stor. Hipp hurra for det. Planta foten i iskald dusj og det hjalp. Fant ut at jeg skulle prøve terskeløkt uansett. En vond tå skulle ikke stoppe meg nei! Prøvde først spinningskoa, men det gikk ikke, de var for stive og harde. Prøvde så de nye terrengsykkelskoa, har jo nesten glemt av de. De er jo så myke og gode. Som å ha på seg crocs, bare med stramming og cleats. Og jeg gikk fra å klemme inn tid til trening til å klemme tåa ned i skoen. Men det gikk. På et vis. Tåa dovna litt av etterhvert. 4x8 var det jeg hadde tid til utpå kveldinga. Men fornøyd med det.

Ja, disse her

Årsmøte og klubbfest på fredag. Og jeg fikk på meg enda flere oppgaver enn jeg allerede har fra før.. Jadda.. Men jeg synes jo det er moro. Også trivelig å skravle med folk etterpå, og jeg tror jeg oppførte meg noe bedre enn klubbfesten på samme tid i fjor. Men det skal ikke så mye til.. Sent ble det også, så det ble treningsfri lørdag gitt.

Etter en hel helg med vassing i bittesmå papirbiter, papirbiter i håret, på bordet og i maten, og en tur på skøytebanen og i akebakken, avsluttet jeg uka med en 5x8 på spinningsykkelen bak døra i stua. Bare meg og musikken på full spiker. Herlig.

Dette er selvfølgelig bare en bitteliten brøkdel av produksjonen

Ble bare 5,5 timer trening denna uka.. Får se om det blir noe mer neste..

Håper alle får en superfin uke. Det har hvertfall jeg tenkt å ha! :))

Hilsen nattevakten

Tenkte jeg skulle øke frekvensen på blogginnleggene mine ved å skrive et nytt et nå. Skal jo ikke så mye til egentlig.

På onsdag var jeg og henta litt mat på posten. Det kommer godt med. Nå skal det bli orden i sakene igjen!

På onsdag fikk jeg meg også en god 3-timers i sone 1 på sats. Møtte opp i god tid før Karina sin time, og der satt det en liten gjeng allerede og tråkka. Meg, Karina og Jannicke i Reaper-bukse. Utrolig kult at spinninginstruktøren kjører i reaperbukse forresten.

Jeg lå kanskje litt høyt i puls første timen, men det var vel bare fordi jeg gledet meg til en lang økt og var så glad. Litt sånn boble-puls. Havna litt over i toer'n (sone 2 der altså) av og til, men det var bare når jeg sto, så da tenkte jeg at da var det lov. Tråkka meg igjennom time 2 før TdF-timen satte igang med Jørn Eirik i spissen. Uvanlig mange juicekartonger som kom vandrende inn denne gangen. Juicekartonger, som i folk i orange sats-drakter. Jeg var den eneste i svart og dødningehoder og stjerner og flammer så jeg følte meg littegranne som den eneste tøffe.

TdF-time sett med dårlig kamera. På skjermen vises høydeprofil av dagens etappe. Den 17. Tour de France-etappen.

Satt og tråkka helt til pulsklokka bikka 3 timer. Litt sånn etter at alle var ferdig med å tøye og hadde gått. Har jeg bestemt meg for 3 timer så blir det 3 timer selvfølgelig. Ikke 2:57. Fryktelig målrettet sånn sett. Snittpuls 119. Fornøyd med det.

Torsdag og terskeldrag på The Dukes Light Acid Hour, på sportica Kløfta. Spinnigtime med klubben. Synes terskeldrag er gøy jeg. Er så godt å få tråkka på litt! Sjefen sjøl var så veldig veldig syk, men satt da hvertfall der på sykkelen og prøvde å overleve. 5x8 i dag da. Det kom jo litt brått på siden jeg jo var forberedt på 4. Men men, jeg tar jo alle uforutsette utfordringer på strak arm så det gikk jo både vel og bra. Tung i beina, men jeg kom meg igjennom med pulsen i behold.

Velfortjent treningsfri på fredag og jeg kosa meg max med et laaangt kafebesøk og skravel med ei venninne før jobb.

Ganske så opplagt til å være klokka 04 på natta om jeg så skal si det selv

Men nå skal jeg sove.. zzZZzzzz

Tilbake!

Bloggen ja.. Det var her den var ja..

Hvordan det går med treningen sa du? Jo.. greit, tror jeg. Føler liksom ikke at jeg er heeelt DER, men jeg er vel ikke så langt unna heller.

Jeg kom jo godt igang med treningen, litt halvveis i september, ganske bra i oktober. Litt jogging innimellom, ellers god kontroll på sykkelen. Men så ble jeg sjuk.. Skikkelig halsbetennelse. Hosta hele natta, sov hele dagen, elendig form. Generelt veldig veldig syk.

Halvannen uke treningsfri.. Holdt rett og slett på å bli sprø. Men så ble jeg bra igjen, og kom meg i gang igjen. Ca 10-12 timer i uka. Yes, nå begynte jeg virkelig å komme i et godt spor og kroppen føltes BRA! Spesielt etter jeg oppdaget at jeg hadde lavt jernlager og fikk proppet i meg litt jern en stund.

Så kom det en uke det tok litt vel av med treningen. Ute på sti, gassa på i Østmarka, ut på kvelden med lykt, inni skauen og sti på glatta, på racer på landeveien i 3 grader og regn, ja, ju name it. 16 timer stort sett halvhardt/hardt. Tøft for kroppen, men hodet mitt trengte det. Og snille Jørn som var så flink til å dra meg med ut selv om jeg hadde mest lyst til å sitte inne og deppe. Jeg trengte det virkelig, og det gjorde så godt!

 
Avsluttet uka med en 10 mils tur i Nordmarka på søndag. Var kaldt i Nordmarka gitt, og vi møtte på en syklist som blødde fra hjelmen og som kunne stadfeste at det var litt glatt borti svingen der.

Fint i Nordmarka altså. Vi var innom Kikut også. Angret kasnkje littegran på at vi ikke hadde kjørt bil til f.eks Maridalsvannet, for det ble en ganske drøy tur helt hjemmefra, over Gjelleråsen, inn ved skytta, gjennom der til Grefsen og videre derifra langs maridalsvannet og nordover i marka til Hakadal og rundt hele der og så omveien bortom Kikut som var lengre enn jeg husket og håpet. Brukte 6 timer. Hadde jo også vært en ide å hatt med matpakke.

Garmin døde på vei fra Kikut. Vi tok til høyre ca der den rød pila er, ned og rundt sørspissen av Maridalsvannet og så samme vei tilbake derifra.

 
Men etter denne turen sa kneet mitt "nok er nok". Støttebandasje og halting på høyt nivå på mandag. Sliten var jeg også, og sovna med ispose på kneet. Littegran bedre på tirsdag, også tok jeg en svømmeøkt på onsdag. 3000 meter ble en god og vennlig økt for kneet. Ikkenoe vondt i kneet etter dette. Julebord på fredag og jeg tok'en selvfølgelig helt ut, med skyhøye heler og masse dans, men kneet var godt fornøyd med tilværelsen. Venta helt til søndag igjen med å prøve meg på en rolig økt på sykkelen. 1 time i lav sone 1 og vondten kom tilbake. Crap!

Ble med på jogging og elghufsing i Marikollen på mandag. Gikk jo greit å gå og danse, så da burde det gå greit å løpe også. Jogginga gikk bra. Kjente det litt i bakken om jeg tok for store skritt. Men da tok jeg bare små med høyre ben. Gikk så bra så, selv om det kanksje så litt mongo ut, men hvem bryr seg vel om det.

Dagen i dag har jeg gått på jobben absolutt hele dagen. Vi gjør jo ikke noe annet enn å gå. Hvertfall ikke nå under utbyggingen. Og det gikk jo greit. Så ble det spinning på kvelden. På med støttebandasje og håpe på det beste. Starta ytterst rolig og forsiktig og økte på litt etter litt. Kjente det nappa litt i kneet et par ganger, men etterhvert som jeg ble varm gikk det bare heeelt smooth!! Lykke! Så da satt jeg der og vispa gjennom 2 spinningtimer med pulsen godt plassert i sone 1. Snittpuls 112. Fikk skravla litt både med Karina og med Øystein Gamlefarihuset som omsider fikk den faste plassen sin og ble så fornøyd atte. Ikke noe vondt i det hele tatt! Og jeg som begynte å se for meg et liv med kneproteser og rullator i en alder av 33! Detta går veien tenker jeg! :)) Happy happy!!

Så NÅ føler jeg at jeg er skikkelig igang (igjen), bare knærne oppfører seg. Nå er det fokus på soner og terskler for alle penga! Tråkke på! :))

Ultrabirken 2012

Ett ritt igjen så har jeg blogget om alle rittene 2012 og jeg kan komme meg videre!

Årets punktum finale for mitt vedkommende var altså Ultrabirken. Eller Gærningbirken som Nils-Petter kaller det. Birken for gærninger. 124 km over fjellet. Og ganske mange av dem på sti og gjørme og myr.

Med nyreparert sykkel med nye dekk vel tjoret fast baki Nils-Petter sin PostmannPatbil satte jeg avsted hjemmefra i retning Rena sånn ca 4-halvfemtida på morgenkvisten fredag. Ville komme frem i 7-tida sånn at jeg hadde ca en time på å hente startnummer, sette på startnummer, ordne sekken, kle meg, spise litt, fylle drikkesekken med sportsdrikk fra den store tanken, smøre beina med varmekrem, ordne håret, oppdatere facebook, sende noen meldinger, gå på do osv. Starten gikk kvart over åtte og jeg var vel ikke klar så alt for lenge før vi var igang.

Utfordringen med ultrabirken er ikke å sykle den så inn i hampen fort, det handler mer om å komme seg igjennom. Det passer jo meg veldig bra. Er ikke så flink til å sykle så veldig fort. Selv om jeg jo selvfølgelig ønsket å komme meg igjennom fortest mulig. Og helst ikke sist. Men det største trikset for å klare å komme seg igjennom er å klare å ta det rolig nok. Disponere kreftene som man så fint sier. Man har jo ikke lyst til å møte veggen midt oppe på fjellet.

Like etter start begynte jeg å tenke på bilen til NP. Låste jeg den? Lukket jeg døra på passasjersiden? Jeg hadde jo sittet der og spist litt og dolla meg litt i speilet. Nøkkelen hadde jeg kontroll på, men jeg klarte ikke huske om jeg hadde låst eller lukket døra. Disse tankene plagde meg veldig, men jeg måtte bare stole på at jeg hadde gjort det. 

Uheldigvis for meg så deltok jeg på Ultrabirken i fjor også. Det gikk kjempebra i fjor. Var jo selvfølgelig en lang tur, men som en førstegangsopplevelse var jeg strålende fornøyd. Denne gangen derimot visste jeg jo hva jeg hadde foran meg og hva jeg skulle igjennom. Det er jo nesten det samme som det å føde barn. Altså barn nr 2. Man gleder seg og gleder seg til fødselen, men det er først når riene omsider setter inn at man begynner å grue seg, for da husker man hvor sykt vond første fødsel var og man vet hva man skal igjennom. Og tro meg, jeg vet hva jeg snakker om etter å ha fått 2 barn på over 4 kg (hver) uten smertestillende.

Jeg var vel godt under halvveis da jeg begynte å tenke at dette gjør jeg ikke en gang til! Litt senere begynte jeg å tenke at uansett hva du får lyst til etter at dette er over så må du huske dette her Tone, at dette her skal du ikke gjøre på nytt neste år!

Smilet satt uansett ganske løst. Her er vi på samme trase som fredagsbirkerne.

Vel, jeg tok en mil av gangen. Da ble det mye bedre å håndtere. Og nå høres det sikkert ut som jeg hadde det helt grusomt, men jeg kosa meg jeg altså. Så lenge jeg bare sluttet å tenke på de tunge mila på slutten. Og hvor sliten jeg var og kom til å bli. Jeg hadde godt med energi, og været var jo sånn passe ok, det ble jo litt sol også til og med. Spiste og drakk godt på alle matstasjoner. Mye lefser. Og mye vann. De gikk tom for sportsdrikk etter matstasjon nr 2 ca. men heldigvis hadde jeg fylt opp 3 literen i sekken. Mot slutten hadde de smurte brødskiver. Dette var jo positivt, og jeg tok en med skinke og en med ost og smalt de sammen og tenkte at det måtte bli supert. Men det var så tørt at jeg ikke klarte å få i meg så mange bitene. Jeg hadde jo en karbonade i sekken, men jeg trengte egentlig ikke den. Spiste litt lommekake innimellom og det holdt egentlig i tillegg til alle lefsene. Så var det noen som delte ut cola, og fikk også vaffel med brunost og syltetøy fra en ivrig sjel langs løypa. Jeg som ikke liker syltetøy engang ble veldig glad.

Trangt om plassen sammen med fredagsbirkerne

Kjørte på nye dekk som jeg egentlig ikke hadde fått testet ut noe særlig. Race King 2,0 Supersonic. Syntes de var supre på grus. Det gikk skikkelig fort! Jøjjemeg. Var jo som å bytte fra tunge vinterstøvler til joggesko på sykkelen! De Ardent-dekka jeg hadde på før var jo virkelig trege! Sykkelen ble jo en helt annen med nye dekk! At dekk skal ha så mye å si da. Men på sti sleit jeg litt. Fant liksom aldri flyten. Jeg bare vingla og sleit med å holde balansen. En som passerte meg sa til meg "ååh, så herlige og morsomme flytstier det var her!!" Hæ? Hvor da? Hadde ikke hatt noe flyt i det hele tatt jeg. Bare dritt.

Så midt oppe på snaufjellet ser jeg det står en fotograf. Hadde jo vært dritpinlig å få et av mine hyppige fotisett foreviget, så jeg konsa maks med å holde meg på 2 hjul. Det var en kjempefin sti, men jeg fikk liksom ikke dreisen på det. Kom meg forbi fotografen med æren i behold. Vingla mot han litt vel nærme akkurat i det jeg passerte han kanskje, så han tok et lite skritt bakover, men jeg holdt meg på sykkelen.

Full kons!

Smile litt til fotografen, men turte ikke slippe blikket fra bakken

Litt nærme kanskje, men det gikk bra.

Litt etter stoppa jeg. Hadde da sykla 9 mil. Og var drittlei av å ikke ha kontroll. Fant ut at jeg skulle prøve å ta litt luft ut av dekka. Voila!! Der fikk jeg kontakten med underlaget gitt! Der fikk jeg sykkelen til å oppføre seg som jeg ville igjen! Kunne kanskje ha gjort det litt før??! Fra da av hadde jeg nesten bare go'flyt! Nå begynte jeg jo til og med å få skryt av mine medsyklister! Blir så stressa av å ha folk rett bak meg så jeg pleier å slippe frem de bak ganske kjapt på sånne smale single stier. "Nei, bare kjør du, du kjører mye bedre enn meg uansett!" Hohoho! Jeg hadde fylt 30 psi i dekkene før start. Jeg trives jo på rundt 20, kanskje mindre, eller jeg slipper ut til jeg synes det er greit, på trening, men på ritt så tenker jeg jo at jeg trenger mer trykk. Det er jo mange mil med grus liksom. Må jo rulle best mulig. Men nei, nå har jeg lært! Får seg noen lærepenger hele tiden!

På vei opp mot den siste toppen blir det kommentert hvor heldige vi har vært med været. Da var det solgløtt og jeg hadde for lengst rullet ned de løse armene. Akkurat i det samme sekundet tetter skyene seg sammen, også begynner det å regne.. Jaja. Og det ble glatt å både sykle og gå. Vel oppe på toppen så passet jeg på å ta frem jappen fra sekken og putte den i lomma, sånn at den var lett tilgjengelig. Nå var det bare å komme seg ned fra denne toppen, så var det grus og asfalt resten av veien mot mål. Og japp på tampen av et ritt er skikkelig godt. Denne gangen ble det japp med regn, men det var like godt det.

Dette æ'kke promotion, dette æ'kke reklame. Jeg skriver om ting som har skjedd meg, så navna må jeg jo ha med

Den siste biten mot Lillehammer er stort sett på asfalt og stort sett nedover. Og på dette tidspunktet bøtteregna det. Jeg var så kald, og jeg tenkte at hvis jeg punkterer eller det skjer noe annet nå så er jeg ordentlig i trøbbel, for jeg var virkelig stivfrossen.

Nils-Petter og ungene skulle møte meg i mål i Lillehamer, og jeg gledet meg til at de skulle se at jeg sykla over målstreken. Men den gang ei. De var på do. Jaja. Jeg kom meg hvertfall i mål på tiden 9:57:03. Godt under ti timer. Og det pøsregna så det var kanskje like greit at de var inne. Jeg fikk gode koser og nusser av støtteapparatet mitt (etter at jeg endelig fant dem), før jeg fikk på meg bittelitt tørt tøy før vi dro til Hafjell. Hadde fått låne hytta til Roger og det var godt med kort vei til mat, dusj og sofa. Ungene fant en Pokemon-film i filmskuffen, jeg tømte varmtvannstanken i dusjen mens NP lagde middag til meg. Idyll <3

Yes!!

Rittet var litt lenger i år enn i fjor, og stedvis en litt annen trase. Har sammenliknet loggen fra i fjor og i år og det viser seg at jeg har hatt lavere snittpuls og høyere snittfart i år enn i fjor. 12,2 km/t og snittpuls 149 i fjor mot 13,1 km/t og 135 i snittpuls i år! Godt fornøyd! Havnet på en 6. plass (av 8 fullførte). Også en bedre plassering enn i fjor. Litt oppsiktsvekkende at det er en hel times margin til 5. plassen. Jaja. Får bare trene mer da. Og ha riktig trykk i dekka!

Logg

44 minutter ut i denne videoen dukker selveste jeg opp. Personen bak meg filmer. Jeg oppdaget meg selv i denne videoen først i går. Tar livet ganske med ro ja. De fine kloppene over myra er nytt av året. I fjor var det veldig mye tyngre over der.

Denne videoen gir et bedre bilde på ultrabirken totaltsett.

På grunn av manglende sportsdrikk på matstasjonene fikk alle ultrabirkere tilbud om gratisbillett til neste års ritt. Sier jo ikke nei takk til det, gjør man vel! Så da blir det ultrabirken 2013 også da. Og vet du hva? Jeg GLEDER meg!!

Grenserittet 2012

Fortelle litt kort om grenserittet i år. Ritt og ritt egentlig, det ble vel mer en kamp om å kun komme seg igjennom. Og på et tidspunkt så det ikke så lyst ut.

Dagen før, av alle dager, tok jeg en testtur med sykkelen min og oppdaget at den kunne faktisk ikke brukes. Løs krank (igjen) og sprekk i den gir-greia på styret. Og til min forferdelse oppdaga jeg at de trinsehjula til kjedet nesten ikke hadde tannhjul! Ikke rart det hopper! Kjedet fikk jo ikke tak! Så jeg fikk heldigvis låne sykkelen til snilleste pappaen til NP, på kort varsel.

Det morsomste med grenserittet skjedde forøvrig dagen før, da vi var og henta startnumrene. For det første ble vi seedet opp fra pulje 30 til pulje 12, noe jeg var strålende fornøyd med. I etterpåklokskapens navn hadde vi muligens klart oss bedre i pulje 30...

Så ble vi jo taktisk nok geleidet gjennom en markedshall på vei ut, og vi begynte så smått og titte litt på de ulike tingene der. Er jo alltid noe man trenger. Så oppdaga vi at det var jo helt sinnsyke priser. Sinnsyke lave priser, så det endte jo med at vi gikk berserk innpå der. Jeg endte opp med nye sykkelsko, Craft vindtett undertrøye, 2XU-restitusjonskompresjonsbukse og vintersykkeljakke.

Pearl Izumi Vintersykkeljakke

Mavic Tempo Terrengsykkelsko

Vi var så heldige at vi fikk overnatte hos våre venner Frank og Målfrid i Halden. Men de så jo ikke så mye til oss.. For var vi ikke og shoppet så satt vi og skrudde cleats i nye sykkelsko. Veldig deilig med kort reisevei på rittdagen da. Hvertfall nå som starten vår plutselig gikk noen timer tidligere.

Starten gikk og det ble som vi fryktet. Pulje 12 gikk veldig fort. Men jeg gassa på. Slang meg på hjul. Pulsen i taket, men jeg følte meg bra, veldig ivrig, og ville helst ta igjen de som var foran de foran meg igjen. Nils-Petter klaget på farta, kom med trusler, og begynte egentlig å bli litt sinna, men hang på så godt han kunne. Sånn holdt vi det gående de første tre mila. Pulsen langt over terskel. Og plutselig gikk lufta ut av ballongen. Plutselig kom smellen. Tok en pause. Spiste litt på hver vår side av traseen mens de vi hadde blåst av alt krutt for å ta igjen passerte. Vi fortsatte i litt roligere tempo. Jeg kjente det begynte å lugge litt i leggene. Gikk i noen bakker, og fortsatte. Tom for energi. Tom for krutt. Men de nye sykkelskoa var gode å gå i hvertfall. Overraskende behagelige å både gå og sykle i faktisk.

Og slik sprekker man

Og det lugga mer og mer i legga. Vel over en bakketopp kom smellen i leggen også. BÆM! Krampe deluxe i høyre legg. Jeg skjønte jo fort at jeg ikke klarte å sykle videre og stanset. Klikka ut venstre og i det jeg satte foten i bakken smalt det til i kramper i venstre legg også. Hadde ikke fått satt foten helt ned i bakken engang. Så der sto jeg da. Med venstrefoten nesten i bakken, høyre klikka i pedalen mens jeg satt på ramma og hang over styret. Det var så vondt at jeg visste ikke helt om jeg skulle le eller gråte, så jeg gjorde litt av begge deler mens jeg lagde rare lyder. Nils-Petter sto og lurte litt på hva som skjedde og ventet vel på at jeg skulle ta meg sammen. Men jeg kom meg jo ingensteder. Kom meg ikke av sykkelen engang. Jeg sto i høyre felt og folk kom susende forbi hele tiden. Nils-Petter kom bort til meg og hjalp meg med å klikke ut. Han ville helst legge meg ned i lyngen og strekke ut for meg, men det fantes da grenser for hvor lang tid vi skulle bruke på dette tenkte jeg. Jeg strakk litt på egenhånd, og vi kom oss avgårde igjen. Enda litt tommere. Enda litt mer motløs.

Men vi kom oss utrolig nok i mål. På under 4 timer. Klokka inn på 3.58 eller noe. Sykla helt på likt over målstreken. Så fint det var å sykle sammen med NP forresten. Selv om alt var dritt, så hadde vi det dritt sammen, og han venta på meg når alt gikk i stå. <3 <3

Merket klarte jeg visst også, men fortjente det vel ikke. Jeg tar ene og alene på meg skylda for at grenserittet gikk bæsj. Jeg HAR sagt det før, og jeg BURDE har lært, HVERTFALL nå.

MAN KOMMER RASKERE I MÅL OM MAN BARE SYKLER LITT SAKTERE!! 

Kan noen tatovere det på baksiden av øyelokkene mine??

Gleder meg til Grenserittet 2013, for da.... DA!!

..skal jeg hvertfall ikke GÅ i den lille bakken her..