Tilbake!

Bloggen ja.. Det var her den var ja..

Hvordan det går med treningen sa du? Jo.. greit, tror jeg. Føler liksom ikke at jeg er heeelt DER, men jeg er vel ikke så langt unna heller.

Jeg kom jo godt igang med treningen, litt halvveis i september, ganske bra i oktober. Litt jogging innimellom, ellers god kontroll på sykkelen. Men så ble jeg sjuk.. Skikkelig halsbetennelse. Hosta hele natta, sov hele dagen, elendig form. Generelt veldig veldig syk.

Halvannen uke treningsfri.. Holdt rett og slett på å bli sprø. Men så ble jeg bra igjen, og kom meg i gang igjen. Ca 10-12 timer i uka. Yes, nå begynte jeg virkelig å komme i et godt spor og kroppen føltes BRA! Spesielt etter jeg oppdaget at jeg hadde lavt jernlager og fikk proppet i meg litt jern en stund.

Så kom det en uke det tok litt vel av med treningen. Ute på sti, gassa på i Østmarka, ut på kvelden med lykt, inni skauen og sti på glatta, på racer på landeveien i 3 grader og regn, ja, ju name it. 16 timer stort sett halvhardt/hardt. Tøft for kroppen, men hodet mitt trengte det. Og snille Jørn som var så flink til å dra meg med ut selv om jeg hadde mest lyst til å sitte inne og deppe. Jeg trengte det virkelig, og det gjorde så godt!

 
Avsluttet uka med en 10 mils tur i Nordmarka på søndag. Var kaldt i Nordmarka gitt, og vi møtte på en syklist som blødde fra hjelmen og som kunne stadfeste at det var litt glatt borti svingen der.

Fint i Nordmarka altså. Vi var innom Kikut også. Angret kasnkje littegran på at vi ikke hadde kjørt bil til f.eks Maridalsvannet, for det ble en ganske drøy tur helt hjemmefra, over Gjelleråsen, inn ved skytta, gjennom der til Grefsen og videre derifra langs maridalsvannet og nordover i marka til Hakadal og rundt hele der og så omveien bortom Kikut som var lengre enn jeg husket og håpet. Brukte 6 timer. Hadde jo også vært en ide å hatt med matpakke.

Garmin døde på vei fra Kikut. Vi tok til høyre ca der den rød pila er, ned og rundt sørspissen av Maridalsvannet og så samme vei tilbake derifra.

 
Men etter denne turen sa kneet mitt "nok er nok". Støttebandasje og halting på høyt nivå på mandag. Sliten var jeg også, og sovna med ispose på kneet. Littegran bedre på tirsdag, også tok jeg en svømmeøkt på onsdag. 3000 meter ble en god og vennlig økt for kneet. Ikkenoe vondt i kneet etter dette. Julebord på fredag og jeg tok'en selvfølgelig helt ut, med skyhøye heler og masse dans, men kneet var godt fornøyd med tilværelsen. Venta helt til søndag igjen med å prøve meg på en rolig økt på sykkelen. 1 time i lav sone 1 og vondten kom tilbake. Crap!

Ble med på jogging og elghufsing i Marikollen på mandag. Gikk jo greit å gå og danse, så da burde det gå greit å løpe også. Jogginga gikk bra. Kjente det litt i bakken om jeg tok for store skritt. Men da tok jeg bare små med høyre ben. Gikk så bra så, selv om det kanksje så litt mongo ut, men hvem bryr seg vel om det.

Dagen i dag har jeg gått på jobben absolutt hele dagen. Vi gjør jo ikke noe annet enn å gå. Hvertfall ikke nå under utbyggingen. Og det gikk jo greit. Så ble det spinning på kvelden. På med støttebandasje og håpe på det beste. Starta ytterst rolig og forsiktig og økte på litt etter litt. Kjente det nappa litt i kneet et par ganger, men etterhvert som jeg ble varm gikk det bare heeelt smooth!! Lykke! Så da satt jeg der og vispa gjennom 2 spinningtimer med pulsen godt plassert i sone 1. Snittpuls 112. Fikk skravla litt både med Karina og med Øystein Gamlefarihuset som omsider fikk den faste plassen sin og ble så fornøyd atte. Ikke noe vondt i det hele tatt! Og jeg som begynte å se for meg et liv med kneproteser og rullator i en alder av 33! Detta går veien tenker jeg! :)) Happy happy!!

Så NÅ føler jeg at jeg er skikkelig igang (igjen), bare knærne oppfører seg. Nå er det fokus på soner og terskler for alle penga! Tråkke på! :))