Østfold triathlon 2013

Oj, nå har jeg ikke blogga på en stund, men nå er det noe jeg bare må få ned i skrift. Jeg har debutert! I triathlon!

Triathlon liksom. Har jo tenkt på det lenge og hatt fryktelig lyst. Var påmeldt Oslo tri i fjor, etter masse styr med å kjøpe startnummeret til noen andre, men pga det ene og det andre så stilte jeg ikke til start. Hele logistikken virket også ganske så skremmende i og med at jeg skulle dra helt alene. Men i år skulle det altså prøves, og jeg meldte meg på Østfold Triathlon. Det skulle bli min debut.

Triathlon ja. Jeg som egentlig bare sykler. Har løpt 2 ganger i år, a 5 km trening, i tillegg til deltakelse på Råskinnet som var ca 8 km. Det var løpegrunnlaget. Når det gjelder svømminga så var jeg skikkelig god til det da jeg gikk på ungdomsskolen, for sånn ca 17 år siden. Har nå ca 3 svømmeøkter i året i basseng for variasjonen sin del. Men har ikke blitt noe til det ennå i år. For jeg sykler jo bare. Og med dette gode grunnlaget meldte jeg meg liksågodt på lang distanse i triahlon. Ja, du leste riktig. Lang. OL-distanse. Dvs 1500 meter svømming, 40 km sykling og 10 km løp. Skal man først gjøre det så får man gjøre det skikkelig tenkte jeg. Ikke hadde jeg våtdrakt heller, og jeg hadde egentlig tenkt til å stille i badedrakt. Men pga en rekke tilfeldigheter endte jeg opp med å kjøpe en våtdrakt hele 3 dager før start. Helt tilfeldig dro vi nedover til Kristiansand, hvor NP tilfeldigvis skulle innom Bikeshop i Skoppum på veien. Helt tilfeldig hang det våtdrakter fremme der, og helt tilfeldig fikk jeg det for meg at jeg kunne jo prøve en når jeg først sto der og holdt i en drakt. Etter en treningsøkt i prøverommet viste det seg tilfeldigvis at str woman M passet. Takk og pris for det for jeg hadde nok ikke orka å prøve flere. Og helt tilfeldig var den ikke grisedyr da jeg tilfeldigvis prøvde den aller billigste. Og så endte det med at jeg helt tilfeldig dro kortet og jeg var nå plutselig eier av en triathlon våtdrakt.

I og med at jeg nå skulle stille i våtdrakt på konkurransedagen, men aldri før hadde svømt i en slik en drakt fant jeg ut at jeg måtte prøve det, og i tillegg få prøvd en gang til å ta den av og på, for det var jo ikke akkurat så veldig lett første gangen. Vi dro til Hamresanden utenfor Kristiansand og jeg labbet uti for å prøvesvømme. Rart å ikke kjenne at det var kaldt vann. Å bare hive seg rett på svøm uten å pine seg eller miste pusten i kuldesjokk. Men gud bedre så slitsomt det var da. Nå viste det seg at jeg tok prøveturen i en elv, med strømninger, så jeg tror jeg ga meg etter 5 minutter jeg. Ble jo sliten. Og pga oppdrift i drakta fikk jeg vondt i korsryggen. Vel, nå hadde jeg hvertfall prøvd. Jeg som trodde svømminga skulle bli det letteste fikk nå et annet syn på den disiplinen. BAre det å få av seg drakta igjen var en prøvelse da jeg endte opp med å sette drakta fast på begge armene og jeg sto og dro og dro som i en tvangstrøye. Det kunne jo bli festlig på konkurransedagen. Og med dette friskt i minnet dro jeg innom et apotek og kjøpte en bøtte med vaselin. Hadde lest noe om at det var vanlig å ha vaselin under, og var fornøyd med at jeg klarte å få en god rabatt på den i tillegg. Neglsaks og vaselin var det jeg handla på apoteket den dagen. Googla etter jeg kom hjem og leste ganske kjapt at "hva enn du gjør, ikke bruk vaselin, for det herper stoffet i våtdrakta". Jaja. Neivel. Da har jeg en liter med vaselin å bruke til andre formål. Skrik ut hvis noen trenger.

Så kom konkurransedagen og jeg hadde stort sett alt under kontroll. Fikk bare sove 3 timer før det var opp i otta og jeg satt i bilen like før klokka 07 og var klar for avreise Sarpsborg. Godt å være tidlig ute. Fikk god tid til å skifte og spise.

Godt å være tidlig ute

Som førstereis er det lov å herme etter naboen. 288 er meg.

Jeg hadde hørt fra ganske sikre kilder at det var vanlig å ikke ha noe under våtdrakta. Og jeg er ikke så blyg at jeg ikke kan skifte ned til nettoen offentlig om det er det alle andre gjør. Men det var det jo ikke. Etter det jeg kunne se så hadde samtlige noe under våtdrakta, og jeg var også alene i garderoben for å skifte før start, alle andre dro på seg våtdrakta utenpå sykkel/tri-tøy i skiftesonen. Jaja. Jeg smurte meg inn med babyolje og fikk dratt drakta på uten store problemer. Babyolje er kanskje det hemmelige trikset for å unngå tvangstrøye i skiftinga mellom svømming og sykkel.

Astrid og meg

Robin og meg

Gutta starta først, og jentene 5 minutter etter. Vi var hele 15 stk i jentepulja. Starten gikk og bøya vi skulle rundt for vending var jo ganske så langt unna. Jeg svømte stort sett bryst og syntes jeg klarte meg bra. Jeg syntes det var supert å ikke være så mange til start. Ble jo litt dulting og sparking de første meterne, og jeg som insisterte på å svømme bryst tok jo også noe større plass i vannet, med mine lange lemmer i tillegg. Beklager det.. Jeg slo faktisk over til crawl der vi var tettest, for å være minst til plunder og heft for mine konkurrenter. Og jeg syntes jeg klarte meg overraskende bra. Tydelig at svømminga sitter. Hadde vel ikke skadet å trene svømming, men lå ca midt i feltet og var strålende fornøyd med det. Starta litt hardt, men fant meg et ok tempo etterhvert. Svømte ca 90% bryst. Svømte litt crawl og rygg for variasjon. Ved crawl endte jeg ganske skjevt opp flere ganger. Var vel fordi jeg kun pustet ved annenhvert tak til venstre, sånn at høyretaket ble noe lenger og jeg skjenet ut til høyre. Hadde jo god retning sivet på vei tilbake etter vending. Men etter at jeg prøvde å svinge til venstre med vilje så ble det ganske rett. Tok det pent opp av vannet for her var jeg redd for at beina mine ikke ville lystre helt og det hadde jo vært pinlig å tryne på vei opp. Men det gikk bra.

Var oppe av vannet på 33:12, som 6. beste i klassen (av 13). Bort til skiftesonen. Av med drakta.  Det gikk supert. Vrengte den bare rett av raskere enn noensinne. Trikset var nok å være lenger enn 5 minutter i vannet, for nå hadde jeg faktisk fått vann på innsiden av drakta i motsetning til da jeg prøvde i Hamresanden. Så på med tørt sykkeltøy på våt kropp. Første benet gikk greit. Noe verre med andrebenet der jeg sto på det første og noe desperat prøvde å klemme foten ned i tøyet før jeg mistet balansen, med en fot som var full av både gress og gjørme, og med rumpa bar. Men det tok sikkert kortere tid enn det føltes, og plutselig var drakta på. Så av med badehette og på med hjelm. Hadde fått en tempohjelm av Jon Rune, så det føltes veldig profft å tre den på topplokket. Startnummer på på ryggen festet til en praktisk strikk. En snickers og to gels inn under buksebenet, på med garmin og skoa uten sokker, og jeg løp ut av skiftesonen. Hadde 160 i puls i det jeg satte meg på sykkelen. God og varm da hvertfall. Sleit med å få pulsen ned under sone 4 og var tung i beina, men tråkka på, det er jo sykle jeg kan best. Det var en kupert løype med både krappe bakker og svinger og det var interessant å kjenne på kroppen hvordan det var å reise seg i bakkene. Jeg ble et øyeblikk usikker på om det i det hele tatt lot seg gjøre, men det gikk greit. Tråkka på og tok igjen ganske mange. Det var kjempegøy. Men det som ikke var så gøy var at jeg var tørst, og jeg innså raskt at den ene flaske jeg hadde fylt med 0,5 liter powerade var noe snøtt. Etter 2,5 mil var jeg tom for drikke, og da hadde jeg spart, og jeg var så tørst. Nok en ting å ta lærdom av til neste gang.

Ferdig med syklinga på 1:16:10 som andre beste i klassen. Inn i skiftesonen, henge opp sykkel, flytte garmin fra sykkel til baklomma, av med hjelm, av med sykkelsko og på med joggesko. Fant ikke yt'en jeg hadde fått tidligere så det ble en stor slurk cola før jeg satte igang med siste disiplin. Og gud bedre så vondt da! Fy flate. Skulle jo ikke fått bena fremfor meg. Å løpe var bare å glemme. Så stiv! Hvordan i huleste heite skulle jeg klare å komme meg igjennom 10 km??? Før det ble mørkt!? Folk passerte meg bakfra hele tiden. Etter noen hundre meter måtte jeg stoppe for å fjerne en stein i skoen og knyte lissa en gang til. Au au. Jeg prøvde å løpe, men måtte gå litt innimellom. Etterhvert løsna det, og jeg fikk til å småjogge, i ytterst lusetempo, men det gikk hvertfall raskere enn å gå. Så så jeg enda et kjent fjes, Henrik Holum. Så ikke han noe mer så han var tydeligvis ferdig da jeg starta på løpinga. Den ene jenta etter den andre passerte meg. Bye bye. High-fivet med Astrid og Robin og Tommy og mitt nye bekjentskap Nils-Jørgen og det var jo riktig så trivelig og ble en motivasjon å oppmuntre hverandre ved hver gang vi passerte hverandre. Var vending etter 250 meter, så vi fikk jo sett hverandre mange ganger. Fantastisk fin løype forresten, langsetter vannet. Etter andre vending, 5 km, var det bare 5 km igjen. Logisk nok. En vanlig treningsrunde altså.. Jaja. Fikk bare ta hundre meter av gangen og glede meg til vannstasjonen som jeg benyttet meg rikelig av. Hold under hele veien. Beina begynte å stivne til igjen på siste runde, og jeg måtte bare konsentrere meg om at det snart var over og at det var folk som hadde det verre enn meg. Var jo faktisk et par stykker jeg passerte, men de sto med kramper. Omsider var jeg i mål og Robin som var i mål for lengst sto langs løypa og ropte og heiet av full hals og det ga meg den siste piffen til å rette opp ryggen og sprinte mot mål. Og hun funksjonæren som tok i mot løpere inn til målstreken var også fantastisk og jeg smilte stort fra øre til øre og var bare lykkelig over at jeg var ferdig. I mål på 2:59:30. Da hadde jeg brukt 1:05:02 på løpinga, som 11. "beste" i min klasse. Nest nest dårligst med andre ord. Dette ga meg en 8. plass totalt. Egentlig storfornøyd med det, og jeg vet nå godt hva jeg må jobbe med hvis jeg skal fortsette med dette. Og det har jeg jo lyst til. Det var ordentlig moro. Skikkelig profft arrangement, fantastisk stemning og alt i alt go'følelse fra ende til annen (bortsett fra løpinga..). Dette vil jeg mer!

Jeg - en triathlet!

Hælja!

Tiden går så alt for fort og jeg skulle helst hatt noen flere timer i døgnet egentlig. Men jeg klager jo ikke. jeg velger jo selv hva jeg bruker fritiden min til og jeg er jo egentlig ganske heldig som stort sett kan gjøre som jeg vil, er frisk og rask og alt det der.

Hatt noen fine dager siden sist og. På søndag fikk jeg meg en time i sone 2 på timen til Morten. Ikke vært på timen hans før, men den var fin den. Mye rask musikk og det er akkurat det jeg trenger, tråkke lettere og fortere. Fikk meg en kjapp runde med styrke etterpå. Rygg, armer, bein, litt planker og slynge. Ikke helt komfortabel i styrkeavdelingen ennå merker jeg. Ikke så mye som skal til for å sette meg enda lenger utenfor komfortsonen heller. Som for eksempel da jeg oppdaga at den firesidede armkabeltrekkeren, altså den der du står og trekker arma enten opp eller ned på, var rotert med 90 grader. Alt hadde jo bytta plass! Tok litt tid før jeg slo meg til ro med tingenes tilstand og fikk gjort det jeg skulle. Kan jo ikke komme her og flytte på noe! Går jo helt i surr for en stakkar.

Har jo et sånt fint program jeg fikk av Karina. Sykliststyrkeprogram! Så jeg går jo rundt der med heftet mitt og noterer serier og reps og kg og er så flink atte.

Mandag var vel dagen jeg kanskje bare burde blitt i sofaen. Makan til svimehue skal du lete lenge etter. Mista og glemte ting hele dagen. Kom meg igjennom arbeidsdagen så ble det egentlig bare enda verre. Glemte treningstøy, mista kortet, forsvunnet hengelås, missa timen osv, men jeg kom meg i land og fikk en time i sone 1 og en god skravvel på bakerste rad. Sure bein altså. I sone en liksom. Og jeg som skal på timestest på onsdag. Rulla dem på massasjerullen etterpå. Beina altså. André har jo vist meg hvordan man bruker disse massasjerullene. Ga beina en skikkelig omgang på den orange rullen. Fikk beskjed om at det bare var å rulle til det ikke gjorde vondt mer. "Bare". Ikke bare bare det gitt. Ordentlig såre muskler. Rulla litt på ryggen også. Det var digg, bortsett fra at det ser helt retard ut. Å ligge å rugge oppå den rullen i fødestilling. Men det der skal jeg jammen fortsette med gjevnlig. Både bein og rygg. Selv-massasje!

It's you and me, baby!

På tirsdag var det klubbspinning på Sportica på Kløfta med selveste supermann-Kent! 6x8, men jeg tok det helt med ro. Easy peasy. For på onsdag skulle jo jeg i ilden!

Timestest! Hadde bedt om det selv da så var ikke verre enn det, at jeg ønsket å sjekke ståa, hvordan jeg ligger an. Ble plassert i den såkalte furtebua hos Anders, men jeg syntes det var riktig så trivelig der jeg. Men nå hadde jeg ikke noe å furte for heller. Fikk kjeft fordi sykkelen min var møkkete da, men det var jeg forberedt på så det var helt greit. For den var jo møkkete. Og Anders som får vondt langt inn i sjela si om han ser en skitten Giant.

Hei her er jeg. Klipt meg i dag altså. Ble jeg ikke fin?

Starta på 210 watt og økte til 220. Det gikk jo strålende bra. Terskelen min ligger vel rundt 220. Økte til 230 etter 30 minutter.  Så til 240. Nå husker jeg ikke helt når. Men jeg begynte hvertfall å kjenne det etter 45 minutter. Økte liksågodt til 250. Så kjepphøy vettu, men så begynte jeg å slite. Skiftet musikk med skjelvende hånd til en låt med riktig beat så jeg fikk litt hjelp av musikken. Ved ti minutter igjen spurte jeg om en bøtte for jeg kjente at det jeg hadde drukket ikke fikk bestemt seg om det skulle bli i magen eller om det skulle opp igjen. På fem minutter igjen visste jeg ikke om jeg ville klare å komme i mål, men jeg kunne jo ikke gi meg heller! Alle klarer fem minutter! Svetten silte så øreproppene bare sklei ut så jeg bare reiv av meg alt. Nå sto jo uansett de to nissene Anders og Monica ved siden av meg og tok bilder og telte ned og kosa seg. "Nå er det bare 3 minutter og litt til igjen!" 50 sekunder er ikke litt vettu.. Tråkkfrekvensen dalte til 70 og jeg gira ned og ned i ren desperasjon, helt til det ikke gikk an å gire mer. Men tro det eller ei så kom jeg i mål, tråkka i land på ny makspuls til og med. Snittwatt på 230. Strålende fornøyd med det egentlig. 6 uker til neste gang så får vi se om det blir noe mer da.

Torsdag tok jeg en time heeelt rolig visp i lav sone 1. Så rulla jeg bein og rygg på massasjerullen før jeg tok en runde med planke og slynge. Det får holde av styrketrening, for skal jo gå på ski hele helga.

Rykende ferske proteinbarer med sjokoladetrekk. Eller de ryker ikke da, de er kalde.

Også på jobb. 

Men nå er det helga. Whoop whoop!

Godt nyttår!

Godt nyttår!

Selv om det har vært stille fra denne kanten siden sist så er jeg fryktelig godt i gang med det nye året etter en ganske så skrall desember. Var syk hele tre ganger. Siste gangen kom som kasta på meg. Gikk gjennom hosteskya til en som hosta rett foran meg i det han passerte meg på senteret da jeg var ute og handla julegaver. Så tenkte jeg faktisk at "yes, der var det gjort", og tror du ikke jeg våknet opp to dager senere potte sjuk. Frisk som en fisk da jeg la meg, så det kom snikende mens jeg sov. Hurra for det. Og jeg som skulle trene så masse i romjula. Ble jo ingenting. Dro hjem på julaften med feber, og syntes fryktelig synd på meg selv. Svineinfluensa, minst! Hoster jo slim ennå liksom.

Men nå har jeg slutta med å bevege meg ute med mer enn gangfart-puls hvertfall. Tar ingen sjanser. Vil ikke bli syk mer! Så alt av trening foregår i kontrollerte former inne. Er jo så kaldt ute for tida også.

Og jeg er frisk som en fisk og har fått satt på plass faste dager med fast opplegg og trener og står i som aldri før. Fikk meg en god 4x10-økt på terskel i dag. Herlig! Intervaller på fredag! God start på helga :) Har funnet ut at jeg trenger faste dager. Trenger ikke tenke da, bare å gjøre det jeg skal og ferdig med det.

To dager terskeldrag, to dager sone 1, 2 dager syklefri, 2 dager styrketrening, en dag sone 2. Mangler noen dager i uka men.. Begynt med styrketrening også gitt. Åh, jeg skal bli så sterk atte!

Snart-ferdig-PT-Karina kjørte meg gjennom et program forrige fredag. Med styrke. Bakside lår, rygg, mage, armer, bryst, planken i alle varianter osv. Såvidt jeg klarte å løfte arma opp til rattet i bilen da jeg var ferdig. Lørdag gikk med til å kun komme seg igjennom de daglige gjøremål, som å gå på do osv. Alvorlig handikappet. Noe så latterlig støl, fra hårfestet i nakken og hele veien ned til og med håndleddet, hele brystet, ribbena, mage, rygg, og nesten verst av alt hamstringen! Bakside lår! Eller jeg vet ikke hva som var verst. Lå halvannen time i badekaret og håpet på at varmt vann ville løsne opp litt. Gjorde vel ikke det, men det var hvertfall digg å bare ligge der å ikke røre en muskel.

Da virka det

Egentlig veldig smart av meg å hvertfall trene rygg. Jeg har skoliose, noe jeg egentlig kom på da Karina i et tappert forsøk prøvde å få meg til å stå rett mens jeg sto og dro i en kabel med ene hånda. Tenker jo nesten aldri over det, men jeg har jo alltid en verkende smerte i muskulaturen øverst på ryggen ved skulderblad-området. Blitt vant til det egentlig,  men slitsomt, og av og til må jeg jo bare legge meg flatt på gulvet for å slappe av i muskulaturen. Så rygg er noe jeg definitivt kommer til å ha fokus på selv om annen styrketrening sklir ut.

Så hvis jeg ser skjev ut, så er det bare fordi jeg er det.

 Hvis man får gnagsår på låret etter sykkelbuksa, har man brukt den litt for mye da?

 

Men det blir jo mest sykling da, for det er jo det jeg driver med. Forrige uke fikk jeg meg 2 ganger 3,5 timer i sone 1. Sitter og tråkker gjennom den ene spinningtimen etter den andre på sats. Langturen sin det! Og jeg synes det er ålreit. Og nå i januar er jo timene så tett også. Er jo alltid noe kjentfolk å skravle med, som regel i godt selskap av Øystein-syvende-far-i-huset (som nylig også gikk på styrketrening-for-første-gang-smellen. Jeg føler med deg og god bedring) :) Har med meg noe å spise på, og energi på flaska så går det så det suser etter.

På flaska. Sportsdrikk og energidrikk. En av hver. Syntes disse rørene her var så smarte, for da kan man lett blande seg ny flaske ved behov, on site!

Gleder meg jo fryktelig til våren og vi begynner å sykle ute. Mallorca i mars, åh, det skal bli så bra! Fant et program som laster alle loggene man har på Strava til det samme kartet. Jo sterkere rød strek, jo flere ganger har man vært der. Sånt synes jeg er veldig gøy da. Har jo sykla litt rundtomkring.

Også Mallorca. Masse av øya jeg ikke har sett jo!

Men nå er det vel natta her. Treningsfri på lørdag :)

Sånn ja..

Æsj..

Er det ikke det ene så er det det andre liksom.. kommer liksom ikke skikkelig i gang! Det blir ingen kontinuitet! Føler jeg.. Mye sone 1-tråkking, men det blir så som så med intervallene.. Ikke kan jeg skylde så veldig på julestri heller. Men det er liksom noe med kroppen hele tiden. Da kneet mitt endelig var klart for belastning igjen, ble jeg sjuk.. Etter 4 nattevakter var den grønne snørra tilbake. Dårlig form, rart trykk i panna, hodepine og et snev av sår hals om jeg kjente godt etter. De to fridagene jeg hadde tenkt å bruke på sykkelsetet brukte jeg i senga. Ikke klarte jeg å snu døgnet noe særlig heller.

Hjelper jo ikke det når kroppen streiker vel..

Gjorde så klabert alt jeg kunne da, for å ikke bli ordentlig syk igjen. Overdose c-vitaminer hver dag, grønn te, skylte nese og bihuer med saltvann 4 ganger daglig, tigerbalsam i nesa osv. Og det funka jo passelig greit, og jeg ble bedre. Fikk meg en time i sone en mandag-tirsdag-onsdag.

Og når jeg endelig følte meg såppas bra at jeg tenkte å prøve meg på en terskeløkt, hva tror du skjer da? Jo, jeg mister en halvannen liters colaflaske rett på lilletåa.. Auuu!! Hva er poenget? Og du vet den smerten som skyller gjennom deg når du slår deg, den pleier jo å gå over etter noen sekunder, men nå gjorde den ikke det. Den fortsatte å stråle, som en smertefontene. Stakkars lilletåa mi. Vips var den lilla og dobbelt så stor. Hipp hurra for det. Planta foten i iskald dusj og det hjalp. Fant ut at jeg skulle prøve terskeløkt uansett. En vond tå skulle ikke stoppe meg nei! Prøvde først spinningskoa, men det gikk ikke, de var for stive og harde. Prøvde så de nye terrengsykkelskoa, har jo nesten glemt av de. De er jo så myke og gode. Som å ha på seg crocs, bare med stramming og cleats. Og jeg gikk fra å klemme inn tid til trening til å klemme tåa ned i skoen. Men det gikk. På et vis. Tåa dovna litt av etterhvert. 4x8 var det jeg hadde tid til utpå kveldinga. Men fornøyd med det.

Ja, disse her

Årsmøte og klubbfest på fredag. Og jeg fikk på meg enda flere oppgaver enn jeg allerede har fra før.. Jadda.. Men jeg synes jo det er moro. Også trivelig å skravle med folk etterpå, og jeg tror jeg oppførte meg noe bedre enn klubbfesten på samme tid i fjor. Men det skal ikke så mye til.. Sent ble det også, så det ble treningsfri lørdag gitt.

Etter en hel helg med vassing i bittesmå papirbiter, papirbiter i håret, på bordet og i maten, og en tur på skøytebanen og i akebakken, avsluttet jeg uka med en 5x8 på spinningsykkelen bak døra i stua. Bare meg og musikken på full spiker. Herlig.

Dette er selvfølgelig bare en bitteliten brøkdel av produksjonen

Ble bare 5,5 timer trening denna uka.. Får se om det blir noe mer neste..

Håper alle får en superfin uke. Det har hvertfall jeg tenkt å ha! :))

Hilsen nattevakten

Tenkte jeg skulle øke frekvensen på blogginnleggene mine ved å skrive et nytt et nå. Skal jo ikke så mye til egentlig.

På onsdag var jeg og henta litt mat på posten. Det kommer godt med. Nå skal det bli orden i sakene igjen!

På onsdag fikk jeg meg også en god 3-timers i sone 1 på sats. Møtte opp i god tid før Karina sin time, og der satt det en liten gjeng allerede og tråkka. Meg, Karina og Jannicke i Reaper-bukse. Utrolig kult at spinninginstruktøren kjører i reaperbukse forresten.

Jeg lå kanskje litt høyt i puls første timen, men det var vel bare fordi jeg gledet meg til en lang økt og var så glad. Litt sånn boble-puls. Havna litt over i toer'n (sone 2 der altså) av og til, men det var bare når jeg sto, så da tenkte jeg at da var det lov. Tråkka meg igjennom time 2 før TdF-timen satte igang med Jørn Eirik i spissen. Uvanlig mange juicekartonger som kom vandrende inn denne gangen. Juicekartonger, som i folk i orange sats-drakter. Jeg var den eneste i svart og dødningehoder og stjerner og flammer så jeg følte meg littegranne som den eneste tøffe.

TdF-time sett med dårlig kamera. På skjermen vises høydeprofil av dagens etappe. Den 17. Tour de France-etappen.

Satt og tråkka helt til pulsklokka bikka 3 timer. Litt sånn etter at alle var ferdig med å tøye og hadde gått. Har jeg bestemt meg for 3 timer så blir det 3 timer selvfølgelig. Ikke 2:57. Fryktelig målrettet sånn sett. Snittpuls 119. Fornøyd med det.

Torsdag og terskeldrag på The Dukes Light Acid Hour, på sportica Kløfta. Spinnigtime med klubben. Synes terskeldrag er gøy jeg. Er så godt å få tråkka på litt! Sjefen sjøl var så veldig veldig syk, men satt da hvertfall der på sykkelen og prøvde å overleve. 5x8 i dag da. Det kom jo litt brått på siden jeg jo var forberedt på 4. Men men, jeg tar jo alle uforutsette utfordringer på strak arm så det gikk jo både vel og bra. Tung i beina, men jeg kom meg igjennom med pulsen i behold.

Velfortjent treningsfri på fredag og jeg kosa meg max med et laaangt kafebesøk og skravel med ei venninne før jobb.

Ganske så opplagt til å være klokka 04 på natta om jeg så skal si det selv

Men nå skal jeg sove.. zzZZzzzz

Tilbake!

Bloggen ja.. Det var her den var ja..

Hvordan det går med treningen sa du? Jo.. greit, tror jeg. Føler liksom ikke at jeg er heeelt DER, men jeg er vel ikke så langt unna heller.

Jeg kom jo godt igang med treningen, litt halvveis i september, ganske bra i oktober. Litt jogging innimellom, ellers god kontroll på sykkelen. Men så ble jeg sjuk.. Skikkelig halsbetennelse. Hosta hele natta, sov hele dagen, elendig form. Generelt veldig veldig syk.

Halvannen uke treningsfri.. Holdt rett og slett på å bli sprø. Men så ble jeg bra igjen, og kom meg i gang igjen. Ca 10-12 timer i uka. Yes, nå begynte jeg virkelig å komme i et godt spor og kroppen føltes BRA! Spesielt etter jeg oppdaget at jeg hadde lavt jernlager og fikk proppet i meg litt jern en stund.

Så kom det en uke det tok litt vel av med treningen. Ute på sti, gassa på i Østmarka, ut på kvelden med lykt, inni skauen og sti på glatta, på racer på landeveien i 3 grader og regn, ja, ju name it. 16 timer stort sett halvhardt/hardt. Tøft for kroppen, men hodet mitt trengte det. Og snille Jørn som var så flink til å dra meg med ut selv om jeg hadde mest lyst til å sitte inne og deppe. Jeg trengte det virkelig, og det gjorde så godt!

 
Avsluttet uka med en 10 mils tur i Nordmarka på søndag. Var kaldt i Nordmarka gitt, og vi møtte på en syklist som blødde fra hjelmen og som kunne stadfeste at det var litt glatt borti svingen der.

Fint i Nordmarka altså. Vi var innom Kikut også. Angret kasnkje littegran på at vi ikke hadde kjørt bil til f.eks Maridalsvannet, for det ble en ganske drøy tur helt hjemmefra, over Gjelleråsen, inn ved skytta, gjennom der til Grefsen og videre derifra langs maridalsvannet og nordover i marka til Hakadal og rundt hele der og så omveien bortom Kikut som var lengre enn jeg husket og håpet. Brukte 6 timer. Hadde jo også vært en ide å hatt med matpakke.

Garmin døde på vei fra Kikut. Vi tok til høyre ca der den rød pila er, ned og rundt sørspissen av Maridalsvannet og så samme vei tilbake derifra.

 
Men etter denne turen sa kneet mitt "nok er nok". Støttebandasje og halting på høyt nivå på mandag. Sliten var jeg også, og sovna med ispose på kneet. Littegran bedre på tirsdag, også tok jeg en svømmeøkt på onsdag. 3000 meter ble en god og vennlig økt for kneet. Ikkenoe vondt i kneet etter dette. Julebord på fredag og jeg tok'en selvfølgelig helt ut, med skyhøye heler og masse dans, men kneet var godt fornøyd med tilværelsen. Venta helt til søndag igjen med å prøve meg på en rolig økt på sykkelen. 1 time i lav sone 1 og vondten kom tilbake. Crap!

Ble med på jogging og elghufsing i Marikollen på mandag. Gikk jo greit å gå og danse, så da burde det gå greit å løpe også. Jogginga gikk bra. Kjente det litt i bakken om jeg tok for store skritt. Men da tok jeg bare små med høyre ben. Gikk så bra så, selv om det kanksje så litt mongo ut, men hvem bryr seg vel om det.

Dagen i dag har jeg gått på jobben absolutt hele dagen. Vi gjør jo ikke noe annet enn å gå. Hvertfall ikke nå under utbyggingen. Og det gikk jo greit. Så ble det spinning på kvelden. På med støttebandasje og håpe på det beste. Starta ytterst rolig og forsiktig og økte på litt etter litt. Kjente det nappa litt i kneet et par ganger, men etterhvert som jeg ble varm gikk det bare heeelt smooth!! Lykke! Så da satt jeg der og vispa gjennom 2 spinningtimer med pulsen godt plassert i sone 1. Snittpuls 112. Fikk skravla litt både med Karina og med Øystein Gamlefarihuset som omsider fikk den faste plassen sin og ble så fornøyd atte. Ikke noe vondt i det hele tatt! Og jeg som begynte å se for meg et liv med kneproteser og rullator i en alder av 33! Detta går veien tenker jeg! :)) Happy happy!!

Så NÅ føler jeg at jeg er skikkelig igang (igjen), bare knærne oppfører seg. Nå er det fokus på soner og terskler for alle penga! Tråkke på! :))

Ultrabirken 2012

Ett ritt igjen så har jeg blogget om alle rittene 2012 og jeg kan komme meg videre!

Årets punktum finale for mitt vedkommende var altså Ultrabirken. Eller Gærningbirken som Nils-Petter kaller det. Birken for gærninger. 124 km over fjellet. Og ganske mange av dem på sti og gjørme og myr.

Med nyreparert sykkel med nye dekk vel tjoret fast baki Nils-Petter sin PostmannPatbil satte jeg avsted hjemmefra i retning Rena sånn ca 4-halvfemtida på morgenkvisten fredag. Ville komme frem i 7-tida sånn at jeg hadde ca en time på å hente startnummer, sette på startnummer, ordne sekken, kle meg, spise litt, fylle drikkesekken med sportsdrikk fra den store tanken, smøre beina med varmekrem, ordne håret, oppdatere facebook, sende noen meldinger, gå på do osv. Starten gikk kvart over åtte og jeg var vel ikke klar så alt for lenge før vi var igang.

Utfordringen med ultrabirken er ikke å sykle den så inn i hampen fort, det handler mer om å komme seg igjennom. Det passer jo meg veldig bra. Er ikke så flink til å sykle så veldig fort. Selv om jeg jo selvfølgelig ønsket å komme meg igjennom fortest mulig. Og helst ikke sist. Men det største trikset for å klare å komme seg igjennom er å klare å ta det rolig nok. Disponere kreftene som man så fint sier. Man har jo ikke lyst til å møte veggen midt oppe på fjellet.

Like etter start begynte jeg å tenke på bilen til NP. Låste jeg den? Lukket jeg døra på passasjersiden? Jeg hadde jo sittet der og spist litt og dolla meg litt i speilet. Nøkkelen hadde jeg kontroll på, men jeg klarte ikke huske om jeg hadde låst eller lukket døra. Disse tankene plagde meg veldig, men jeg måtte bare stole på at jeg hadde gjort det. 

Uheldigvis for meg så deltok jeg på Ultrabirken i fjor også. Det gikk kjempebra i fjor. Var jo selvfølgelig en lang tur, men som en førstegangsopplevelse var jeg strålende fornøyd. Denne gangen derimot visste jeg jo hva jeg hadde foran meg og hva jeg skulle igjennom. Det er jo nesten det samme som det å føde barn. Altså barn nr 2. Man gleder seg og gleder seg til fødselen, men det er først når riene omsider setter inn at man begynner å grue seg, for da husker man hvor sykt vond første fødsel var og man vet hva man skal igjennom. Og tro meg, jeg vet hva jeg snakker om etter å ha fått 2 barn på over 4 kg (hver) uten smertestillende.

Jeg var vel godt under halvveis da jeg begynte å tenke at dette gjør jeg ikke en gang til! Litt senere begynte jeg å tenke at uansett hva du får lyst til etter at dette er over så må du huske dette her Tone, at dette her skal du ikke gjøre på nytt neste år!

Smilet satt uansett ganske løst. Her er vi på samme trase som fredagsbirkerne.

Vel, jeg tok en mil av gangen. Da ble det mye bedre å håndtere. Og nå høres det sikkert ut som jeg hadde det helt grusomt, men jeg kosa meg jeg altså. Så lenge jeg bare sluttet å tenke på de tunge mila på slutten. Og hvor sliten jeg var og kom til å bli. Jeg hadde godt med energi, og været var jo sånn passe ok, det ble jo litt sol også til og med. Spiste og drakk godt på alle matstasjoner. Mye lefser. Og mye vann. De gikk tom for sportsdrikk etter matstasjon nr 2 ca. men heldigvis hadde jeg fylt opp 3 literen i sekken. Mot slutten hadde de smurte brødskiver. Dette var jo positivt, og jeg tok en med skinke og en med ost og smalt de sammen og tenkte at det måtte bli supert. Men det var så tørt at jeg ikke klarte å få i meg så mange bitene. Jeg hadde jo en karbonade i sekken, men jeg trengte egentlig ikke den. Spiste litt lommekake innimellom og det holdt egentlig i tillegg til alle lefsene. Så var det noen som delte ut cola, og fikk også vaffel med brunost og syltetøy fra en ivrig sjel langs løypa. Jeg som ikke liker syltetøy engang ble veldig glad.

Trangt om plassen sammen med fredagsbirkerne

Kjørte på nye dekk som jeg egentlig ikke hadde fått testet ut noe særlig. Race King 2,0 Supersonic. Syntes de var supre på grus. Det gikk skikkelig fort! Jøjjemeg. Var jo som å bytte fra tunge vinterstøvler til joggesko på sykkelen! De Ardent-dekka jeg hadde på før var jo virkelig trege! Sykkelen ble jo en helt annen med nye dekk! At dekk skal ha så mye å si da. Men på sti sleit jeg litt. Fant liksom aldri flyten. Jeg bare vingla og sleit med å holde balansen. En som passerte meg sa til meg "ååh, så herlige og morsomme flytstier det var her!!" Hæ? Hvor da? Hadde ikke hatt noe flyt i det hele tatt jeg. Bare dritt.

Så midt oppe på snaufjellet ser jeg det står en fotograf. Hadde jo vært dritpinlig å få et av mine hyppige fotisett foreviget, så jeg konsa maks med å holde meg på 2 hjul. Det var en kjempefin sti, men jeg fikk liksom ikke dreisen på det. Kom meg forbi fotografen med æren i behold. Vingla mot han litt vel nærme akkurat i det jeg passerte han kanskje, så han tok et lite skritt bakover, men jeg holdt meg på sykkelen.

Full kons!

Smile litt til fotografen, men turte ikke slippe blikket fra bakken

Litt nærme kanskje, men det gikk bra.

Litt etter stoppa jeg. Hadde da sykla 9 mil. Og var drittlei av å ikke ha kontroll. Fant ut at jeg skulle prøve å ta litt luft ut av dekka. Voila!! Der fikk jeg kontakten med underlaget gitt! Der fikk jeg sykkelen til å oppføre seg som jeg ville igjen! Kunne kanskje ha gjort det litt før??! Fra da av hadde jeg nesten bare go'flyt! Nå begynte jeg jo til og med å få skryt av mine medsyklister! Blir så stressa av å ha folk rett bak meg så jeg pleier å slippe frem de bak ganske kjapt på sånne smale single stier. "Nei, bare kjør du, du kjører mye bedre enn meg uansett!" Hohoho! Jeg hadde fylt 30 psi i dekkene før start. Jeg trives jo på rundt 20, kanskje mindre, eller jeg slipper ut til jeg synes det er greit, på trening, men på ritt så tenker jeg jo at jeg trenger mer trykk. Det er jo mange mil med grus liksom. Må jo rulle best mulig. Men nei, nå har jeg lært! Får seg noen lærepenger hele tiden!

På vei opp mot den siste toppen blir det kommentert hvor heldige vi har vært med været. Da var det solgløtt og jeg hadde for lengst rullet ned de løse armene. Akkurat i det samme sekundet tetter skyene seg sammen, også begynner det å regne.. Jaja. Og det ble glatt å både sykle og gå. Vel oppe på toppen så passet jeg på å ta frem jappen fra sekken og putte den i lomma, sånn at den var lett tilgjengelig. Nå var det bare å komme seg ned fra denne toppen, så var det grus og asfalt resten av veien mot mål. Og japp på tampen av et ritt er skikkelig godt. Denne gangen ble det japp med regn, men det var like godt det.

Dette æ'kke promotion, dette æ'kke reklame. Jeg skriver om ting som har skjedd meg, så navna må jeg jo ha med

Den siste biten mot Lillehammer er stort sett på asfalt og stort sett nedover. Og på dette tidspunktet bøtteregna det. Jeg var så kald, og jeg tenkte at hvis jeg punkterer eller det skjer noe annet nå så er jeg ordentlig i trøbbel, for jeg var virkelig stivfrossen.

Nils-Petter og ungene skulle møte meg i mål i Lillehamer, og jeg gledet meg til at de skulle se at jeg sykla over målstreken. Men den gang ei. De var på do. Jaja. Jeg kom meg hvertfall i mål på tiden 9:57:03. Godt under ti timer. Og det pøsregna så det var kanskje like greit at de var inne. Jeg fikk gode koser og nusser av støtteapparatet mitt (etter at jeg endelig fant dem), før jeg fikk på meg bittelitt tørt tøy før vi dro til Hafjell. Hadde fått låne hytta til Roger og det var godt med kort vei til mat, dusj og sofa. Ungene fant en Pokemon-film i filmskuffen, jeg tømte varmtvannstanken i dusjen mens NP lagde middag til meg. Idyll <3

Yes!!

Rittet var litt lenger i år enn i fjor, og stedvis en litt annen trase. Har sammenliknet loggen fra i fjor og i år og det viser seg at jeg har hatt lavere snittpuls og høyere snittfart i år enn i fjor. 12,2 km/t og snittpuls 149 i fjor mot 13,1 km/t og 135 i snittpuls i år! Godt fornøyd! Havnet på en 6. plass (av 8 fullførte). Også en bedre plassering enn i fjor. Litt oppsiktsvekkende at det er en hel times margin til 5. plassen. Jaja. Får bare trene mer da. Og ha riktig trykk i dekka!

Logg

44 minutter ut i denne videoen dukker selveste jeg opp. Personen bak meg filmer. Jeg oppdaget meg selv i denne videoen først i går. Tar livet ganske med ro ja. De fine kloppene over myra er nytt av året. I fjor var det veldig mye tyngre over der.

Denne videoen gir et bedre bilde på ultrabirken totaltsett.

På grunn av manglende sportsdrikk på matstasjonene fikk alle ultrabirkere tilbud om gratisbillett til neste års ritt. Sier jo ikke nei takk til det, gjør man vel! Så da blir det ultrabirken 2013 også da. Og vet du hva? Jeg GLEDER meg!!