Gullbein sa folk..

Etter 3 dager total hvile og mye søvn var det på tide å prøve beina igjen. Stølheten borte og de værste blåmerkene i ferd med å bli grønne. Satte avsted, i ensom majestet torsdag formiddag. Sol og fint og det var behagelig med kort bukse, kort super, trøye og løse armer. Beina kjentes bra. Overraskende bra. Helt knall faktisk. Jeg regelrett suste avgårde. Da jeg begynte å nærme meg 28 i snittfart, i sone 1, trodde jeg at jeg endelig fikk oppleve ekte gullbein. Hadde tenkt å ta en ikke alt for lang roligtur, men siden det gikk såppas bra så vrengte jeg av mot Årnes og Vormsund. Liksågreit. Da jeg snudde retning ved Vormsund og plutselig var på vei tilbake, slo motvinden i mot meg. Og med tungtrafikken langs rv 2 ble jeg regelrett slått av den dumme motvinden. Great. Det var visst ikke gullbein allikevel. Det var medvind..

Så det ble 10 mil da. Motvind halve turen. Regn siste mila. Snittpuls 122.