Varma opp godt og spiste bra og hadde alt på stell. En aldri så liten pep-talk fra Harald før vi gikk opp til starfeltet. Somla litt, men hadde god tid. Trodde vi. "15 sekunder igjen!" hørte jeg fra høytaleren, og da sto jeg fortsatt utenfor sperrebåndet. Heiv meg under og alle rundt meg var egentlig like forvirra som meg. "Er dette 10.22.30??" "Tror det..." Resten av Reaperne sto jo der så jeg tok sjansen på at det var riktig. I værste fall var vi alle i feil pulje. 15 sekunder er jo ikke et hav av tid, og plutselig var vi avgårde. Ja, så plutselig at NP og Runar sto igjen utenfor startfeltet og lurte på hvor vi var blitt av.
Og starten gikk bra. Trodde det skulle være mye værre. Hang på bra og det gikk ikke alt for fort. Eller, det gikk jo fort, og jeg hadde hele tiden i tankene hvor lenge jeg kom til å holde ut dette her, men det gikk nå greit også. Foss Sport lå først, så lå vi litt overalt i halen bak. Hadde jo håpet på at vi Reapere skulle kjøre samla, men var visst ikke så lett uten kaptein. Lå på hjulet til Roger i starten. Så kom Frode og Lasse forbi på venstresiden, og jeg heiv meg på bak dem. Ville jo helst lenger frem. Så da lå jeg på hjulet til Lasse en stund. Plutselig kjørte han rett i en svull eller hull eller hva det var, og deretter jeg. Holdt på å miste grepet på styret, altså det var en ordentlig smell. Gikk bra med meg, men Lasse punkterte.
Jeg beit meg fast i feltet videre. Hele tiden litt rykk og napp, og om å gjøre å komme litt lenger frem. Og holde hjulet. Vinka og ropte til ungene og de fikk akkurat sett snurten min i det jeg passerte i det store rotete feltet. Prøvde å få kontrollen på hvor de andre var, at jeg hvertfall ikke mista dem, men vi lå alle i samme feltet hele tiden. Jeg lå bak Soon CK en liten stund, men så var ikke det bra nok lenger, og jeg ville forbi. Så fant jeg meg etterhvert en Rye-rygg. Nr 1214. Lå lenge bak han. Han var veldig stabil og fin å ligge bak. Hele tiden smoothe bevegelser. Aldri noe rykk og napp. Selv om det ble litt luke så hentet han den helt rolig inn igjen. Så takk for det 1214, det var innmari fint å ligge på hjulet ditt! Så kom det noen bakfra igjen, og jeg heiv meg på hjulet til vedkommende, nesten uten å tenke meg om. Men det hjalp ikke noe særlig. Begynte å bli sliten nå, men jeg var allikevel innmari fornøyd med at jeg forsatt hang på. Og de andre Reaperne var i nærheten, og jeg tenkte at de måtte være overraska over at jeg fortsatt var med. Men etter 6 mil, halvannen time, var det slutt. Sånn ca ved Shellen uti Enebakk der. Da ble det litt oppover, litt fartsforandring, og jeg sto og tråkka litt. Syrefesten i beina tok brått slutt og det var natta og rett på nachspiel. Stokk stiv og null å hente. Harald prøvde å dra meg opp igjen, men det var nyttesløst. Sånn i ettertid tenker man at man hadde sikkert klart å bite seg fast om man bare hadde tatt seg sammen litt, men det gikk ikke. Jeg tok meg jo sammen, alt jeg hadde. Jeg tenkte på det, at dette her kommer jeg til å angre på, men jeg klarte det jo bare ikke. På dette tidspunktet hadde jeg 39 km/t i snitt. Etter 6 mil! Det er ny rekk!
Så da var jeg alene. Og hadde det innmari tungt. Jeg oppdaga at det lå noen på hjulet mitt. Men etter noen kilometer kommer vedkommende forbi, en litt gammel fyr med vanlige sko og en gammel tursykkel med sekk på. Og jeg klarte ikke henge meg på han engang. Tok etterhvert igjen en gruppe fra Eiker CK. Lå litt bak dem for å hvile litt. Syntes de kjørte alt for sakte. Så prøvde jeg å dra videre, men så tok de meg jo igjen. Jaja, så lå jeg bak dem litt til inntil jeg følte jeg kunne prøve igjen. Så kom et felt i forrykende fart forbi, synes jeg så en Reaper-drakt inni der også. "Hold høyre!" ropte dem. Og de var innmari mange også. Prøvde å henge meg på etter sistemann var passert, men klarte aldri å komme helt opptil. Ga opp og ble raskt plukket opp av Eiker CK igjen.. Innså nå at jeg bare fikk ligge bak dem i lusefarta. Var jo nede i sone 2 faktisk. Så kommer det en ensom Leca-rytter forbi. Nok en gang, på ren instinkt, hiver jeg meg på hjulet hans. Og klarer å bli der. Han sykla akkurat passe fort. Hang bak han nesten hele veien inn. Mistet han den siste kilometeren eller så. Fader så tungt det siste strekket er. Passerte målstreken på 2:10:50. Passelig sliten. Og tørst. Snittpuls på 163. Det er der min sone 5 starter det..
Persa med ca 4 minutter fra i fjor. Godt fornøyd med det. Også strålende fornøyd med 2. plassen i klassen min k30-39. 2. plass!! Av 53. Og 7. beste av alle kvinner (av 162). Ikke så veldig fornøyd med at beina slutta å virke, og sånn i etterpåklokskapens navn er det mye jeg kunne gjort anderledes. Jeg kunne droppa å kjøre som jeg gjorde på søndag, 2 dager før rittet blant annet. Jeg kunne ha funnet meg en stabil rygg, og bare blitt der, istedenfor å rykke og nappe og hele tiden stresse med å komme lenger frem, som jo ikke resulterte i noe annet enn at jeg sleit meg ut unødvendig. Jeg lå jo innmari høyt i puls og det gikk nok littegrann for fort for meg. Bittelitt saktere så hadde jeg kanskje hengt på hele veien og dermed kommet raskere i mål. Dette her må jeg huske på til seinere.
Her kommer vi. Jeg kan skimtes nesten helt bakerst, med Harald med de røde armene på slep.
Her kan jeg også skimtes i bakgrunnen, bak han røde og hvite i front/midten. Ligger på hjulet til Rye 1214.
Siden jeg prøver å konsekvent ligge til venstre, og alle fotografene sto på høyresiden, har jeg ikke funnet noe særlig bilder av meg selv denne gang. Her synes jeg litt da. Biter tenna sammen og er fortsatt med.
Godt fornøyd med dagen alt i alt egentlig :)) Turritt er gøy!! Mye morsommere å komme nesten først enn å komme sist. :)
GPS-logg her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar