mandag 2. januar 2012

Styrketråkk

Måtte lure inn en økt i dag også, siden jeg nå er så godt igang. Jeg hadde 2 timer til rådighet så da ble det sone 1-tråkking med innslag av en 5x4 styrketråkk på terskel midtveis. Det svei greit og jeg syntes jeg jobba bra. Endte opp med en total snittpuls på 128. Flink :-)

Hviledag i morra. Da skal huset shines for storinnrykk på onsdag, for da har minstemann bursdag. 5 år!


søndag 1. januar 2012

1. januar

.. og jeg starter det nye året med en skitur! Også jeg som skulle ut på skøyter da, så snør det plutselig masse, så da ble det frem med skia isteden. :)

Dro til Sørkedalen og gikk derifra. Den svære parkeringsplassen var sørke full, men jeg tror flesteparten gikk der jeg ikke gikk, for jeg møtte ikke så mange. Jeg gikk mot kikutstua, men sporet stoppet etter litt over 6 km. Bløt nysnø, bakglatte ski, dårlige spor og en kropp som ikke har gått på ski på nesten ett år, så var jeg fornøyd med de 13 km jeg fikk meg i dag. Nesten 2 timer i sone 1. Snittpuls 127.

Fin tur. Fikk brukt lykta mi og. :)

Litt klønete spor







lørdag 31. desember 2011

8x6 på tampen av året

Årets siste treningsøkt ble en 8x6 hjemme på spinningsykkelen i går. Hadde egentlig tenkt meg 6x6, men tok to til jeg når jeg nå først var så godt igang og tida faktisk strakk til. Mens jeg gulpa dobbel cheeseburger, alt for salt en sådan, som ble den dagens middag på farten. Gikk jo greit det. Lett som en plett. Snittpuls 149. Og isdusj og protshake.

Kjøpte meg skøyter i går. Skøyter jeg kan bruke til tur. Kommer jeg meg ikke på tur på ski så får jeg dra på tur på skøyter, er min tanke. Så får vi se da om isen er ok, og om klumpfoten min finner ut at skøyta er ok å ha på.

Ligger i senga i Nittedal og skal sove etter nattevakt. Skal være her i kveld. Spise en god middag med kjæresten min før jeg skal på jobb igjen.

Benytter anledningen til å ønske alle mine lesere og sykkelvenner et sykkelig godt nytt år. Måtte 2012 bli et kanonår!

Sees på sykkelsetet neste år :-)

fredag 30. desember 2011

Rocking beside the christmas tree

Litt lopper i blodet om dagen kan du si. Etter en jul i isolat føler jeg sterkt for å komme meg ut og i aktivitet, men det er vel ikke akkurat så mye å finne på i null grader, null snø, storm, regn og isrester. Fader ta denne dustevinteren! Kan det ikke bli noe som kan likne på skiføre? Uten å måtte dra land og strand!?


Så da ble det en økt på spinningsykkelen i dag torsdag. 2 timer i sone 1, med innslag av 3x4 min styrketråkk på terskel. Tenkte på å ta en runde til med styrketråkk, men konkluderte med at det holdt i og med at jeg nettopp har startet opp igjen. Gikk greit. Snittpuls 126.
Avsluttet det hele med 2x4 min med treningsrockeringen. 4 min hver vei. Virker som om magen er klar for trening igjen etter operasjonen, og jeg tenkte jeg skulle starte litt smått med det. Titta på pulsklokka underveis bare for moro skyld og overraskende nok hadde jeg en rockepuls på rundt 160. Vi leker ikke rockering! Er allerede støl i magemuskla. Effektive greier det der. Artig er det også. Til en viss grad.

Er vel snart klar for å ta fatt på denne boka her, og det holder visst ikke bare å lese den..

Så rett inn i isdusjen. Sto på knærne denne gangen og det var mye bedre. Da slapp jeg å få det iskalde vannet nedover hele benet på en gang. Lår og bakside legg holder vel i massevis og jeg holdt ut ganske lenge med isdusj denne gangen.


Fornøyd med dagens økt. Får se hva jeg finner på i morra, årets nest siste dag. Aller først skal jeg hvertfall sove leeenge etter nattevakt. Og det gleder jeg meg til!

onsdag 28. desember 2011

Glade jul

Da ble det visst jul i år også.


Også ble det visst litt treningsjuleferie også gitt. Ville jo egentlig ikke det, men ble sånn bare. Mye jobbing, rotete kosthold og søvn, juleselskaper og julestress bidro alle til at det ikke ble noe mer ork eller tid igjen til no trening. Men fikk meg da i det minste ca en økt i uka da. Kunne jo vært værre. Det jeg ikke har blogga er en Kent økt, hvor jeg istedenfor å styre med unger ned til Lillestrøm heller tok en økt hjemme på spinnigsykkelen. Uka etter var jeg med på Propagandaministerens intervallhelvete. Gikk jo greit det. Sliten etter en uke med nattevakter. Uka etter ble det maksimalt julestress, i tillegg til syk snuppe og nattevakter, og den dagen jeg hadde tenkt å få til en økt satt jeg heller på legevakta og apoteket med eldstemann med feber og halsvondt.

Julaften ble minstemann syk, med feber, men vi fikk en fin kveld takket være kjære mr Paracet. 1. juledag spyr både NP og minstemann, hvor sistnevnte fortsetter med feber og hodepine et døgn til. Vi gikk glipp av flere familietradisjoner denne jula, men hadde allikevel noen fine dager hjemme i pysjen, med nye julegaver og paracet. Veldig fornøyd med at jeg ikke ble syk selv.

2. juledag kjenner jeg at jeg begynner å gå litt på veggen, så jeg tar med meg den nye spotifyradioen min som jeg fikk til jul av min kjære NP, på stua, hopper inn i lycraen og sykkelskoa, lukker døra, setter intervallplaylisten på full pupp og tar meg en kjapp 6x8. Det var digg. Uthvilt i kroppen og beina og det gikk lett. Rett inn i isdusjen etterpå, siden det jo er blitt så populært. Blir jo ikke lett påvirket jeg nei.. Ble ikke mange sekundene på hvert bein gitt, men jeg lot det stå til inntil jeg fikk en nekrotisk følelse i beina. Men tror allikevel det hadde noe for seg, for har ikke kjent noe i beina etter det, jeg som pleier å bli grisestøl etter lange treningsopphold.

Veldig fornøyd med nye musikkradioen min, jeg som jo pleier å bruke laptopen som musikkilde. Knallbra lyd! :)

Blitt mye mat i jula da. Starta jo friskt allerede lillejulaften med en miniribbe med fullt tilbehør i tillegg til laks og eggerøre +++. Mmmm. Deretter julemat til både frokost, lunsj og middag. Saus til frokost, da vet du at det er jul!!! Smått lei nå da men.. Spent på fredagsveiinga. Veiedag på fredager må vite. Var så fornøyd sist. Trodde aldri jeg ville se 65-tallet igjen, men der var det gitt.

Lillejulaftenribba

I går var vi hele gjengen ute av døra for første gang siden lillejulaften. Dro på Valle Hovin og sto på skøyter og kosa oss med kakao, pepperkaker og smulteringer i solnedgangen. Det var ordentlig fint, og ungene storfornøyde. Godt med sollys og frisk luft til en forandring. :)


Kunne ha tenkt meg en økt i dag også, men slikledes blir det ikke. Men i morra! I morra begynner teknisk sett hverdagen igjen, med jobb og det hele, og jeg er veldig klar for å komme inn i rutiner igjen, ikke minst treningsrutinene. Nyttårsaften kommer jeg ikke til å merke noe nevneverdig, siden jeg jobber natta. Får stå der ved heisene igjen jeg, ved det store vinduet, og se ut på rakettene over Lørenskog.

Da skal jeg gjøre meg klar for juletapas.

Fortsatt god jul til alle!

torsdag 8. desember 2011

Crap

Veien fra supermotivert og gogogo! til lei og likegyldig er ganske kort. I november var det fullt fokus, men så fort det bikka desember så føler jeg at jeg har tatt juleferie. Fra treninga. Skal jo ikke det da, men det er jaggu ikke lett å finne lyst og rom til trening når man egentlig ikke finner lysten og egentlig bare burde gjort alt mulig annet. Det er så mye i desember. Så mye som skjer, og så mye som skal gjøres og ryddes og bakes og ordnes og handles.

Nå har jeg visst ikke skrevet på en stund heller, det har liksom gått i ett. Torsdag forrige uke ble det 2,5 timer rolig på sats. 1 time før Kent og så halvannen time med Kent. Syntes det var tungt jeg. Sjefen sier jeg må øke snittpulsen på roligøktene, så jeg klarte å få det på 121, men jeg sleit faktisk litt. Planen var 4 timer den dagen, men pga en konsert vi skulle på så ble det bare 2,5. Og glad var jeg for det.

Fredag var det duket for The Duke, intervalltimen from hell. Og det var faktisk ganske helvete også. Sleit ordentlig faktisk. 2 drag a 9-3-9-3 hvor 9 min er like under terskel sittende og 3 min er full gass stående, eller sånn 90%. Tunge energiløse bein. Dritt! Måtte ofte stå på 9-minutterne for å holde pulsen oppe, og på 3 minutterne ble det vel nesten ikke forskjell, selv om jeg prøvde. Jeg fikk en liten boost av å se at Monica også sleit. Det var jo en liten trøst.

Hadde nattevakter hele forrige uke. 5 på rad, så det var nok det som drepte meg. Er ikke bra vettu, å jobbe sånn. Sover jo dårlig på dagen, og spiser for lite i løpet av døgnet. Jeg spiser ikke akkurat så stor middag midt på natta at det gjør noe, spiser vel så og si ingenting. Man spiser jo ikke på natta liksom, men det er jo det jeg burde. Jeg hopper jo over middag faktisk, når jeg jobber natt.

Ble ikke noe mer trening den uka. Familieselskap søndag. Søndag etter 5 nattevakter. Da var jeg ordentlig trøtt og det ble tidlig kvelden. Sov ganske lenge på mandag og hadde fri fra jobb og alt mulig. Planen var å trene, men vi valgte heller å ordne litt saker og ting hjemme, handle osv. Natt til tirsdag ble det visst en våkenatt på meg da minstemann klagde på ørevondt og bare grein. Ble sofaen på oss og jeg sovna først halv 7 etter å ha ligget våken overtrøtt etter at det tilsynelatende syke avkommet sovna til Donald-film i 5-tida. Opp litt over 7 for å få opp eldstemann. NP var snill å kjøre henne på skolen og jeg sovna igjen etter han var tilbake. Fikk noen timer søvn før jeg ble dratt opp. Ødelagt resten av dagen og det ble hvertfall ingen trening.

Nå har vi kommet til onsdag, i går, og jeg sto på jobb kl 0800, en halvtime forsinka etter å ha brukt en times tid på å først grave ut bilen og så kjøre unger i bhg og SFO. Jeg slutta tidlig fordi jeg, overraskende nok, skulle på nattevakt. Men det som faktisk er litt overraskende er at jeg klarte å slepe meg gjennom en økt på spinninngsykkelen før jeg henta ungene igjen. Tok meg tid til 5 stenger julemarsipan og en Herbalifeshake før jeg satte igang med intervaller. Planen var 5x8, men draget ble visst på 7. Det var ordentlig tungt. De 3 første dragene var ordentlig pyton, og jeg vurderte faktisk å gi meg allerede på på andredraget. Kom meg gjennom drag 3 og tenkte å avslutte med drag 4. Etter mye om og men klarte jeg å overtale meg selv til å ta et 5. drag. Og da løsna det. Da ble det faktisk lett. Så jeg tok liksågodt enda et drag. Kunne tatt fler men så fikk jeg plutselig litt dårlig tid og heiv meg i dusjen. Så jeg endte opp på 6x7. Fornøyd med det igrunn.

Får se åssen det blir med trening fremover. Må nesten ta det litt som det kommer. Planen er å dra på Kent i dag hvertfall, og kjøre rolig.

Litt trått om dagen. Ikke all verdens syklelyst. Kanskje trenelysten kommer snikende sammen med økende skiføre? Skia står i boden med klisteret på fra forrige sesong. Starte med å gjøre noe med det kanskje. Eller noe sånn.

Jøjjemeg, ble jo reneste dagboka dette jo. Noe må man jo drive med på nattevakt. Gå og hvile øya mine litt kanskje. Ja, det var lurt.

onsdag 30. november 2011

T(o)ur de Kyst

Egentlig har jeg treningsfri tirsdag, men når det gikk opp for meg at tirsdag var den siste dagen jeg hadde mulighet til å se dagslys før mandag igjen, så bytta jeg lett treningsfri til onsdag og la inn en langtur tirsdag isteden.

Jeg ville ha sol og jeg ville ha havutsikt og gjerne litt strand, så jeg planla en tur langsetter Mosseveien og ned til Ingjerstrand. Vel, nå kan man ikke planlegge været, så vi fikk jo langtifra noe sol. Heller regn og motvind, men plussgrader da hvertfall. Man kan ikke planlegge humøret sitt heller, og mitt humør denne dagen startet som en god match til været i grunn. Vi snakker pottesur. Som i skikkelig potte sur. Kjøpte meg en Smil i håp om at den ville hjelpe, men det var nyttesløst. Så spiste jeg den, men var fortsatt like muggen. Nils-Petter turte ikke å snakke til meg første halvtimen eller så og holdt seg heller klok av skade ti meter foran.

Det gikk litt trått i starten, grunnet en blanding av sure bein fra slalåmbakken dagen før og humøret og motvinden fra helvete, men det kom seg etterhvert.

Jeg har jo kjørt langs Mosseveien utallige ganger med bil, men jeg har aldri beveget meg på fortauet der og titta ned over kanten. Masse fine hus og plasser og strender. Vi stoppa på den første stranda vi kom til og tok en liten rast. Litt kyst hjelper jo alltid på humøret, litt sjølukt og bølgesus. Og litt mat.







Etter at veien tok av fra kysten så vi et skilt inn til Fiskevollbukta på grusvei. Jeg har muligens klart å så en liten spire av oppdagelsesturinteresse hos Nils-Petter, eller så følte han vel at han ikke hadde noe særlig valg, men han var ihvertfall positivt innstilt til å ta turen inn der for å se hvor vi havna hen.

Og vi havna på en kjempefin grusvei langsetter kysten omringet av kystbeplantning og svaberg, som førte oss til Hvervenbukta. Her har jeg vært flere ganger før. Hit hender det jeg drar på sommeren for å finne meg min egen lille flekk med gress mellom svabergene og slikke litt sol og høre på bølgene. Jeg har pleid å kalle denne stranda for Ingjerstrand, men det viste seg å være totalt feil. Ingjertrand er jo mye lenger bort. Så da må vi jo selvfølgelig sykle dit.


Hvervenbukta. For lengst blid igjen.


 Og plutselig er jeg på Ingjerstrand for aller første gang i mitt liv. I slutten av november. Sykla på stranda og reddet en sjøstjerne, først fra den sikre påkjøringsdøden, og så fra den sikre uttørkingsdøden. Nå er jeg usikker på om den ikke allerede var død, men jeg gjorde nå hvertfall en heltemodig innsats for denne vesle skapningen.

Noen som vet hva det en gang i tiden ar stått her? Er en vannkilde like under.

Ingjerstrand


Sykla om Hauketo, Klemetsrud og Skullerud på vei hjem. Ble en fin runde det. Veldig fornøyd. Over 6 mil og en snittpuls på 112, og masse nye turminner.


Veldig støl i beina nå, rompe, lår og legger, så nå blir det godt med en hviledag.


mandag 28. november 2011

Intervaller i Marikollen

Julebord lørdag og spinningøkt søndag. Dårlig kombo igrunn. Ordet visping får en ny dimensjon etter at jeg fikk slept meg gjennom nesten halvannen time med en snittpuls på 99. Kan vel ikke påstå at det var bedre enn ingenting heller. Men jeg var hvertfall med og tilstede, med mitt påtatte blide åsyn. For man leker vel ikke kjærsten til instruktøren heller.

Mandag og back on track og klar for intervaller! I dag hadde jeg lyst til å være med på motbakkeintervaller i Marikollen. Motbakkeløp med staver opp slalåmbakken. Hver mandag sånn fra utpå høsten og frem til skisesongen starter løper en gjeng med tullinger opp og ned og opp og ned denne slalåmbakken, i regi av Foss Sport på Strømmen. Helt gratis og ingen påmelding. Bare for hvem som helst å møte opp og være med. Roger pleier å være med hver mandag. Jeg var med et par ganger i fjor, nå ville jeg prøve meg igjen. 

Var vel kanskje 50 folk som møtte opp, ca 46 av disse var menn. Starta på slaget 19 med å varme opp med en kort joggerunde. Så var det klart for motbakken. 5-4-4-toppen. Småjogga litt i starten før det ble greit bratt og jeg fant meg et ok arbeidstempo i gangfart. Å gå holder lenge. Pulsen fyker til værs allikevel, og poenget er jo at det skal være anstrengende, ikke uutholdelig. Puls langt over sykkelterskel, men den kan vel plusses på litt ved gåing? If so, så ble det jo ikke så ille.


Brukte 7:05 til toppen, og ble ikke sist. Var vel 6 stk etter meg, og det er en klar forbedring fra i fjor!

Avsluttet med en liten runde lett jogging.


Roger er klar

Stiller seff i Reaperjakka

Og vi er igang


fredag 25. november 2011

6x10

Fredag og hælja igjen!

Litt støl i dag. Litt i lysken og rare plasser i beina. Egentlig burde man jo regelmessig trene litt forskjellige ting sånn at ikke kroppen får fullstendig sjokk når man setter igang å bruke andre muskler enn syklemusklene. Jaja.. burde burde..

Intervaller på planen i dag. Jeg er hundevakt om dagen, og idet jeg tok på meg spinningskoa så klikka det jo helt for denne firbente skapningen. Sko er sko, trodde jo vi skulle ut på tur. Eller t-u-r.. eller det ordet kan ikke staves engang før dyret klikker i vinkel og allerede skulle vært utenfor døra. Det var en lettere forvirret vovvov som omsider innså at det faktisk ikke ble noen tur med det aller første i det jeg, istedenfor å ta frem båndet, satte meg på sykkelen. Fikk noen rare blikk. Så mye rare ting mennesker gjør.


Underveis i første draget bestemte jeg meg for at det ble 6x10 i dag. Må jo variere litt. Gikk jo greit det. Tidvis en utfordring å holde seg under terskel men. Sliten på sistedraget. Klemte til litt helt på slutten.


Så ble det dusj, og t-u-r.

Sliten. Pizza og julebrus smakte veldig godt i kveld. :) Tror jeg må grave litt i fryseren og se om jeg har no is. Veldig lyst på is.

torsdag 24. november 2011

Torsdag


Har blitt noen hviledager nå. Litt fler enn jeg egentlig ønsket meg, men pga lite sykkelvennlige smerter, halve slekta på sykehus og en instant trang til å ommøblere hele sjappa så ble det sånn. Men i dag har jeg rørt på meg igjen. Sol og varmt ute i dag, 10 grader viste faktisk gradestokken, så i dag burde jeg jo egentlig ha sykla ute. Men sånn ble det ikke. Litt lei sykling kjenner jeg. Etter siste turen på søndag har jeg tenkt på sykling med en litt sånn lei-følelse. Tror den turen ble i lengste laget. Så det ble ikke utesykling i dag. Det måtte bli svømming.


Tøyenbadet, hvor jeg pleier å dra for å svømme, er stengt, igjen, og de aller fleste andre svømmehaller åpner ikke før klokka 14. Det er for sent for en som har kun dagen til rådighet. Så jeg googlet meg frem til Holmlia bad. Holmlia bad er åpent fra 07-20 (på torsdager) og holder til inni fjellet. Kun inngangspartiet er synlig fra utsiden. Gammelt og slitent, og veldig romslige arealer innvendig. Nesten litt mye av det gode. Men hvis det blir krig så vet jeg hvor jeg skal dra. Dette her må da være et ypperlig tilfluktssted. Men selve svømmebassenget var greit. Bassenget var delt i 2 på langs, med skoleklasser på ene siden og en salig blanding av pensjonistsvømmere, babysvømmere og mosjonistsvømmere på andre siden, blottet for system og svømmekultur. Pensjonistsvømmerne med en reaksjonsevne og en mobilitet på lik null svømmer gjerne litt på skrå eller holder seg konsekvent midt i mellom 2 baner, mens babysvømmeren ikke har bedre forstand til å forstå at han, med babyen sin, utgjør et hinder for oss mosjonistsvømmere som egentlig har nok med å forsere pensjonisthinderne på en smidig måte. Så det var egentlig litt slitsomt og klønete. Men bassenget tømte seg mer og mer for hindrende elementer og til slutt var det faktisk bare meg og en til mosjonist igjen. Så ble taklyset skrudd av. Jeg håpet at ikke det betydde at det plutselig stengte, og det var jo litt fancy med kun undervannslys. Men ti minutter senere ble det skrudd på igjen og en ny skoleklasse fylte stillheten og andre siden av bassenget.

Jeg blir jo faktisk ikke sliten av å svømme. Hadde det ikke vært for at det er så grusomt kjedelig kunne jeg ha holdt på i en evighet. Så jeg ga meg etter halvannen time og 4000 meter. Da var jeg sulten og fornøyd. Besøkte farmor på sykehuset på vei hjem, henta unger og pakka ut av svømmebaggen, og oppi igjen med sykkeltøy for så å dra på spinningtimen til Kent. Kjørte på roligpuls, så det ble nesten halvannen time med snitt på 120.

Fornøyd med torsdagen :) Intervaller i morra fredag.