Amputert gjennomkjøring av Vestmarkrittraseen

I går skulle Team Reaper Racing, iform av Martin, Truls, NP og meg, være med på gjennomkjøringa av Vestmarkrittraseen i regi av Asker CK. Det begynte jo bra, og vi fulgte en av de tregeste gruppene, som jeg syntes holdt et akkurat passelig tempo. Starta i kort og jakke, men jakka forsvant fort ned i sekken på toppen av første terrengbakke. Det bar over stokk og stein, og gjennom mye mye søle. Etter første terrengparti var det ikke mye hudfarge igjen å skimte mellom sokke- og sykkelbuksekanten. Herlig!

Etter ca 16-17 km begynte starten på slutten for Team Reaper Racing. Det startet med at jeg forbarmet meg over en stakkar som sto fortvilet utpå kanten med røket kjede. Jeg som hadde kjedelink og kjedekutter i sekken hadde ikke hjerte til å rase forbi han, så jeg stoppet for å hjelpe. Rakk ikke å gi beskjed til til de andre siden jeg allerede lå litt bakpå i gruppa etter at en solid pinne knakk seg inn i eikene mine. Etter noen minutter kommer NP heseblesende opp steinrøysbakken etter at noen hadde sagt at jeg hadde falt. Men den gang ei! Fikk ordnet kjedet til stakkaren og vi fortsatte nedover, uten guide, uten gruppe. 100 meter lenger nedi bakken står Truls og Martin. Truls hadde gått skikkelig på tryne på et glatt svaberg og slått seg ganske bra på albue og legg for ikke å snakke om knekt styret. Han fikk banka inn en pinne i styret for bedre grep, så var det egentlig bare å snu å ta strake vegen tilbake til Føyka.

Vi fikk nå hvertfall prøvd litt av traseen, og noen dager med sol og varmt nå så tørker det nok bra opp til lørdag, så satser vi på at alt går så mye bedre da. :) Gleder meg.

GPS-logg her.

Påskeaften i skauen med min kjære

Jeg hadde tidenes beste og rareste påskeaften i år. Jeg var nemlig på stitur i en så og si snøfri og tørr Østmark sammen med Nils-Petter, kjærsten min! Sykla i kort-kort og det var sol og varmt og fuglekvitter og en skyhøy puls over røttene og svabergene. Vi så ingen påskeharer, merkelige nok.

Både Nils-Petter og hans nye 29"-sykkel stidebuterte denne vakre dagen, og NP klarte seg kjempebra. Noe misfornøyd med knotpartiene, men litt knot må til! Det blir bedre neste gang! Det er så masse fine stier og steder jeg vil vise frem!

Løypa:

Startet fra Skullerud og sykla opp til skullerudåsen. Derfra ned til Rundvann, rundt Rundvann og langs Smalvann. Angra på at vi ikke tok andre siden av smalvann her. Så opp til toppen og ned torsdagsrundenedkjøringen og ut på grusveien. Så grusveien opp til Høiås, skiltstaken på toppen i bunn av Slettfjell. Der tok vi en liten rast med kaffe på termos, turkjeks, banan og lakrisbåter i sola. Er man på tur så er man på tur. Så sykla vi opp og ned Slettfjell før vi tok grusen tilbake til Skullerud. En super tur! Og jeg fortsatt med klikkpedaler! Jeg er fortsatt imponert over meg selv. At jeg ikke starta med det før da! ;)

Nils-Petter tok bilde av meg ved Rundvann. Jeg har et bilde av meg derfra som er tatt i fjor. Har skjedd en del oppgraderinger siden den gang.

I fjor

I år

Ny hjelm, ny drakt, nye dekk og nytt styre. Også har jeg begynt å bruke knebeskyttere og klikkpedaler, og kvitta meg med sadeltaska. :)

Gleder meg veldig til neste stitur. <3

Årets første stitur!

Ifølge ryktene er marka i Grønliåsen klar! Så da var jo ikke denna jenta vond å be når Jørn lurte på om det var på tide med tursdag (stitur på torsdag). Grønliåsen finner sted på grensen mellom Oslo og Oppegård. Ved Kolbotn. Parkering og start ved Hurlumheihuset.

Og den var klar den! 100% snøfrie stier! Jippi!

Det ble for min del årets første stitur (på bar bakke), og tidenes første stitur med klikk (og samtidig bruke klikksiden på kombipedalen)! Jeg begynner å nærme meg fjoårets mål, nemlig å sykle terreng med klikk!! Og det gikk jo overraskende bra! Klikka jo ut lett som bare det (har dog stilt dem tåpelig løst). Hadde mer problemer med å klikke inn egentlig, så nå står nye pedaler på handlelista, for skal jeg først bli en klikkoman så får jeg kjøre ordentlig klikk og ikke kombi.

Jeg har aldri vært i Grønliåsen før heller. Der var det fint! Masse fine stier og svaberg. Minnet stedvis om Gjelleråsenmarka. Kosa meg masse jeg, i sola og på stia, i klikken og litt i gjørma. Med fuglekvitter og en tidvis ganske høy puls. Mitt syklehjerte er i terrenget, helt klart :)

Takk for turen Jørn :)

GPS-logg her.